Randoneelandslaget i alpene
Randoneesesongen er i gang både her hjemme og i utlandet. For Randoneelandslaget har treningen mot VM begynt. En del av laget bestående av Glenn Tore Løland, Stine Haustreis og Hans-Inge Klette har reist til mellomeuropa på et treukers opphold for å trene og konkurrere. Med seg har de Vegard Øie som på turen har deltatt på sin første konkurranse i utlandet.
(Glenn Tore Løland på fotoshoot for turistkontoret i Arabba)
11. Januar satte gjengen kursen mot Italia og Dolomittene, nærmere bestemt Arabba. Her skulle de forberede seg til det første verdenscuprennet som ble arrangert i Bischofshofen. Konkurransene i verdenscupen går ofte i høyden. Et delmål med reisen er å akklimatisere seg, slik at man er best mulig forberedt på å gå konkurranser i høyden. Treningen er svært rolig, både på grunn av høyden, men også for å samle overskudd til konkurransene. Treningene består også en god del av konkurransespesifikk trening som felledrill og andre teknikkelementer.
(Stine Haustreis øver på felledrill)
«Disse tre ukene handler ikke bare om trening for min del, men også å ha tid til å restituere og slappe av. Siden jeg vanligvis jobber når jeg er hjemme i Tromsø er det denne perioden jeg kan leve mest mulig som en «toppidrettsutøver». I tillegg har det vært viktig med overskudd til konkurransene, og det blir derfor fokus på å ikke trene for mye.»
Stine Haustreis
Under oppholdet i Arabba var det svært lite snø, og det meste av treningen måtte foregå på kunstsnø i skianlegget. Men fjellguiden og norgesvenn Filippo Beccari tok gjengen med til en «hemmelig plass» i alpene hvor det var mye snø. Her fikk laget brynt seg på pudder og heftig skogskjøring. Beccari driver selv på med Randonee, og var mye sammen med laget og trente under oppholdet i Arabba. Under oppholdet rakk gjengen også å kjenne på hvordan det er å være lokalkjendiser i Italia for en dag. Turistkontoret i Arabba tok kontakt for å ta bilder og lage en artikkel om laget i lokalavisa, og gjengen stilte villig opp.
(Hans-Inge Klette oppnådde fine resultater i Bischofshofen)
Neste stopp var Østerrike og Bischofshofen hvor hvor det skulle konkurreres i sprint og individuell. Bischofshofen er nok mer kjent for hoppuka, men Østerrikerne har godt grep om å arrangere gode randoneekonkurranser også. Løland beskriver arrangementet som nærmest perfekt, og et arrangement hvor tilskuerne fikk se løperne flere ganger gjennom hele konkurransen. Dette er et arrangement han anbefaler norske tilskuere å oppleve. Klette som debuterte i verdenscupen leverte solide resultater begge dagene i Bischofshofen.
(Stine Haustreis på vei ned den stupbratte hoppbakken)
Nest siste stoppested var Frankrike og Le-Monetier-les-Bains. Også her var det problemer med lite snø, men ved et lokalt fjellpass var det tilstrekkelig med snø til å få trent på ski. Her fikk laget utfordret seg med vanskelige snøforhold og luftige ryggtraverser. Selv om laget skulle ønske det var bedre forhold i fjellet, så er det fortsatt relevant med trening på å mestre varierende føre. Det er sjeldent konkurransene arrangeres når føret er på sitt beste og utøverne må også takle vanskelige forhold.
(Vegard Øie på en ryggtravers)
For Klette og Øie har den første turen i utlandet med laget vært en fin opplevelse. De har blitt kjent med nye folk, fått trent i høyden og lært nye ting om sporten og utstyret. Begge to ser frem til neste utenlandsopphold.
(f.v. Øie, Klette, Haustreis og Løland)
Treningen i Le-Monetier-les-Bains er også en siste finpuss før laget reiser videre til Le Devoluy for den siste konkurransen i oppholdet. Her skal det konkurreres i sprint og individuell 2. og 3. februar. Deretter reiser gjengen hjem til Norge igjen hvor neste konkurranse er Kårvatn 23. og 24. februar.
