Hopp til innhold

Illustrasjonsfoto

Ny teknologi for sikrere alpint

I sin doktorgrad har Matthias Gilgien utviklet en GPS-basert teknologi som kan kartlegge verdens beste skiløperes biomekanikk mens de kjører renn.

Teknologien gir nøyaktige beskrivelser av løypestikking og terrengutforming i løypa og gjør det mulig å beregne hvilke krefter løperne utsettes for. 

For få år siden fantes det ingen egnet metode for å registrere skiløpernes biomekanikk over lengre distanser i fartsdisipliner under verdenscuprenn. Derfor utviklet Gilgien en helt ny metode basert på satellitt-teknologi. Metoden er skreddersydd for å måle posisjonering, fart og eksterne krefter, samtidig som den skal påvirke utøveren minimalt.

For å registrere løpernes bevegelser utstyrte Gilgien en testløper med GPS-utstyr, og lot ham kjøre verdenscupløypa rett før start. Før dette var løypestikkingen og terrengutformingen registrert ved hjelp av statiske GPS-målinger. Basert på disse dataene ble en digital modell av løypstikkingen og terreng gjenskapt. Med den metoden kan Gilgien beregne hvordan forskjellige løyper fører til forskjeller i linjevalg, hastighet og hvor store krefter testløperen utsettes for.

Disiplinene omtrent like farlige

Dataene som ble samlet fra rennene ble brukt til å beskrive biomekanikken hos skikjørerne, løypestikkingen og terrengutformingen i storslalåm, super-G og utfor i verdenscupen for menn. Dermed kunne Gilgien blant annet undersøke om skader i de forskjellige disiplinene kunne forklares med forskjeller i biomekanikk. Han fant at de alpine grenene i verdenscupen er omtrent like farlig per tidsenhet kjørt.

Løpernes biomekaniske karakteristikk er signifikant annerledes i de forskjellige disiplinene. Derfor er det sannsynlig at skadeårsakene og -mekanismene er forskjellige i de ulike disiplinene. I utfor er skader i størst grad knyttet til fart og hopp, mens skader i de tekniske disiplinene nok er mer relatert til en kombinasjon av store krefter og små svingradiuser. Det utfordrer balansen og kapasiteten til å redde seg ut av potensielt farlige kroppsposisjoner.

Vil ha ned skadene

Faktorene som påvirker skader er mange og kompliserte, så forskerne må gå forsiktig fram før de gir absolutte råd om løypeutforming.

– Når vi er ferdige med neste steg, og knyttet våre data mot skadene fra de rennene vi har undersøkt, kan vi gi solide råd til FIS. Vi gir dem mer fakta å basere sin kunnskap på, slik at de bedre vet hva som forårsaker skader og hvordan man kan endre løypene på steder der utøvere ofte blir skadet. Det vil føre til at alpinsporten blir sikrere, håper Gilgien.

Matthias Gilgiens doktorgrad er en del av FIS’ skadeforebyggingsprosjekt, som styres av Universitetet i Salzburg. Norges idrettshøgskole er bare en av flere ledende miljøer som bidrar med forskning i prosjektet.

Prøveforelesning 19. mai
Velkommen til prøveforelesning og disputas på Norges idrettshøgskole 19. mai.

10.15–11.00       Prøveforelesning: Methods for statistical justification for assisting elite alpine slalom skiers with technology, like: mobile phones, inertial sensors, statistical analyses, cloud computing and biomechanics

13.00–16.00       Avhandlingsforedrag

Vurderingskomite:
Leder: Professor Caroline Nicole, Norwegian School of Sport Sciences
1. opponent: Professor Christopher A. Brown, Worcester Politechnic Institute, USA
2. opponent: Associate professor Matje Supej, Faculty of Sport, University of Ljubljana, Slovenia

Les mer om prosjektet på Norges idrettshøgskoles nettsider