Hopp til innhold

Om randonee

Konkurranser

Randonee, eller også kalt skialpinisme, som konkurranseform ble innlemmet i NSF 01.01.2011. Det første moderne rennet i Norge, ble arrangert i Hemsedal i 2005. Løperne bruker feller når de går opp, så blir disse tatt av på toppen før man kjører ned igjen. I de bratteste partiene i løypa er det lagt inn tekniske partier hvor man skal ha skiene på sekken og løpe oppover med staver.

I de mest utfordrende løypene bruker man både stegjern og klatresele. Løperne har alltid på seg sekk som skal inneholde søkestang, spade, vindtette klær, fløyte og redningsfolie. Skredsøkeren skal være festet på kroppen til enhver tid. Beskrivelse av påkrevd utstyr finner du her: 

Øvelser

De ulike øvelsene innen randonee er sprint, individuell, lagkonkurranse, miks-stafett og vertikal.

Sprinten

arrangeres med prolog og påfølgende heat. Løpstiden ligger på +/- 3 minutter. Man starter med å løpe oppover med ski m/feller på beina, gjerne er løypen lagt i en sikk-sakk formasjon for å skape dueller. Deretter kommer man til ett parti hvor løperne må feste skiene på sekken og løpe videre oppover. Etter noen høydemeter, skal skiene av sekk og på beina for den avsluttende motbakken, også her er gjerne tekniske momenter som vendinger og sikk-sakk formasjoner lagt inn. På toppen tas fellene av skiene, og man følger merket løype nedover inn til mål. Gjerne er det lagt inn en liten flate inn mot mål med korridorer hvor utøverne kan spurte om plasseringene. 

Individuell

er den klassiske øvelsen hvor utøverne skal forflytte seg både opp og ned i bakken i teknisk krevende terreng. Øvelsen blir gjennomført som fellesstart, men de ulike klassene skal forsere ulikt antall høydemetre. Løperne skal klatre oppover med ski m/fell på beina. Løypen som skal følges er markert med grønne flagg. Underveis på stigningen til toppen, hvor terrenget ofte er mer teknisk/eksponert, tar utøverne skiene av beina og forankrer disse til sekken. Dette kalles for "booting" eller "ski på sekk" og er markert med gule flagg. Når flaggmarkeringene skifter fra grønn eller gul til rød, betyr det at man skal nedover igjen. Når man kommer til dette punktet, gjerne tilrettelagt som et større område/sone, tar utøverne av fellene fra skiene og spenner skoene før nedkjøringen begynner. Oppstigninger, "ski på sekk" og nedkjøring gjentas flere ganger, frem til man har akkumulert et antall høydemeter som er innenfor rammene til det internasjonale randoneeforbundet. Antall påkrevde akkumulerte høydemeter er forskjellig fra klasse til klasse. Eksempel på løypekart m/ løypeprofil ses lenger ned! 

 

Lagkonkurransen

går to og to sammen, også her er det flere oppstigninger og nedkjøringer. Terrenget er ofte enda et knepp mer krevende sammenliknet med individuell, og løypen er forlenget. Kanskje til og med over flere dager. 

Miks-stafett 

går en herrer og en dame på samme lag. De alternerer etapper frem til de har gått to runder hver. Damene går første og tredje etappe, mens herrene går andre og fjerde etappe. Den går over en relativt kort løype, der alle elementene er med; feller av, feller på og ski på sekk. Det kan ses på som en forlenget utgave av sprint. 

Vertikal

er motbakkeløp på ski. Her konkurreres det enkelt og greit i å komme først til toppen. Vertikal går stort sett i preparert bakke og stiller mindre krav til utstyr underveis. 

NIF-EPI03, 03