Hopp til innhold

Oleane Marthea Rebne Stenseth og medstudent Sindre Fløtlien Barli forsker på skader blant kvinner i hoppbakken. (Foto: Privat/NSF)

Forsker på skader blant kvinnelige hoppere – håper å bidra til mer kunnskap om skadeforebygging

Den aller første internasjonale studien av skader blant kvinnelige skihoppere på World Cup-nivå er gjennomført. Resultatene antyder at lange hopp og større bakkestørrelse ikke nødvendigvis er forbundet med flere skader.

Det kommer fram i en studie utført av den tidligere norske hopperen og medisinstudenten Oleane Marthea Rebne Stenseth og medstudent Sindre Fløtlien Barli. Ortoped og professor Lars Engebretsen har vært prosejktleder. Studien er gjort i samarbeid med det medisinske fakultetet ved Uniteversitet i Oslo, Oslo Sports Trauma Research Center (OSTRC) og Det internasjonale skiforbundet (FIS).

Først i 2011 fikk kvinnene delta i World Cup. OL-debuten kom i 2014, mens man i VM var med fra Liberec i 2009. Oppfatningen innen idretten har vært at kvinner har større risiko for skader enn menn. Kvinner har derfor fått reduserte hopplengder. Bakkebegrensningene er for øvrig nå fjernet.

- Det finnes ingen tidligere studier av skader blant kvinnelige skihoppere som kan verifisere denne oppfatningen. Det tar tid å bygge opp et datagrunnlag om hvilke faktorer som bidrar til skader. Vi så behovet for forskning på området, sier den tidligere skihopperen O. Marthea R. Stenseth og Sindre F. Barli, begge siste-års medisinstudenter ved UiO.

 

Systematisk skadeforebygging

Studien gjennomføres som et treårig forskningsprosjekt og det er resultatene fra den første sesongen som nå er publisert i British Journal of Sports Medicine. Hensikten er å kartlegge forekomst, skadetyper og alvorligheten av skader, samt skadeforebyggende tiltak blant kvinnelige eliteskihoppere som deltar i World Cup. Hele 69 utøvere som deltok i World Cup 2017-18 er intervjuet og de kommer fra 16 nasjoner.

Det ble registrert 17 skader, tilsvarende en frekvens på 25,4 skader per 100 utøvere i løpet av en sesong.  De fleste skadene skjedde i forbindelse med fall i hoppbakken og ikke i forbindelse med barbarkstrening. Majoriteten av skadene var fra moderate til alvorlige og bidro til fravær fra treningsaktivitet. Kneskader var klart hyppigst, og forekom i en fjerdedel av tilfellene. Fremre korsbåndsskade var den vanligste diagnosen. Det er hittil ikke gjort noen tilsvarende og direkte sammenlignbar studie av menns skadefrekvens, derfor er det foreløpig ikke mulig å kommentere kjønnsforskjeller i skadeomfanget.

Det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner, til det er datamengden for liten. Studien viser at de fleste skadene skjedde på hopplengder som er kortere enn bakkestørrelsen. Studien antyder med andre ord at lengre hopp og større bakkestørrelse ikke nødvendigvis er forbundet med flere skader. Utøverne rapporterte om spesifikke skadeforebyggende strategier, men det var betydelig variasjon i type trening. 

- Denne studien representerer dermed det første grunnleggende trinnet i skadeforebygging for kvinnelige skihoppere. Systematisk skadeforebyggende arbeid er viktig for å utvikle robuste strategier for å redusere skadeomfanget framover, sier Stenseth og Barli.

 

 Var selv hopper

Stenseth har selv vært skihopper. Hun var aktiv fra 5 til 15-års alder og har deltatt i renn både i nasjonale og internasjonale konkurranser (COC). Beste resultat var annenplass i junior-NM. De senere årene har hun også vært hopptrener.

- Jeg har vært engasjert i hoppsporten etter at jeg selv la opp, fordi jeg ønsket å inspirere flere jenter til å hoppe på ski og samtidig ta vare på de jentene som allerede hoppet. Vi var veldig få jenter som hoppet på ski i Norge da jeg var aktiv. Dermed var jentemiljøet lite. Det jenteprosjektet jeg var med på skapte samlingsarenaer i hoppbakken, slik at antall jentehoppere økte fra 17 til over 300 på fire år. Det var det gøy å være med på. De senere årene har jeg fungert som medisinsk ansvarlig på LO storsamling hver sommer. Jeg har i i løpet av legestudet hatt interesse for forskning og sett behovet for forskningsbasert kunnskap på jenteidrett generelt og damehopp spesielt, sier Stenseth som blir ferdig utdannet lege i desember.

Nå fortsetter skadeovervåkingen. Stenseth og Barli håper studien kan bidra til økt kunnskap om skader hos kvinnelige skihoppere.

- Vi mener det blir viktig å fortsette høykvalitets skadeovervåking gjennom flere sesonger. Slike undersøkelsen vil gi bakgrunnsdata for dyptgående studier angående kjønnsforskjeller og skademekanismer. Slik vil vi også kunne utvikle og mulig implementere systematiske skadeforebyggende strategier både på treningsarenaen og i selve utførelsen av idretten. Vi planlegger derfor en ny registrering sesongen 2019-20 for å få tilstrekkelig datagrunnlag til videre forskning. Målet er å bidra til økt kunnskap om skader blant kvinnelige skihopper på internasjonalt nivå, avslutter Stenseth og Barli.

nif-epi04, 04
NTB Scanpix