Hopp til innhold

Alexander Letrud (foto: arrangør)

European Winter Para Sport Event

15 nasjoner deltok i dette arrangementet i Polen, som omfattet langrenn, skiskyting, alpint og snowboard. Norge stilte med 4 langrennsløpere.

Det var Polen Paralympic Committee som inviterte til dette arrangementet med støtte av EUs Erasmus Program som er en finansieringsordning for å støtte aktiviteter innen utdanning, trening, ungdom og idrett. Mottoet for arrangementet var «One Sport – One Europe – One Dream»
Dette er historisk arrangement i sitt slag, og her ble utøvere som er unge i paraidretten invitert. Intensjonen var å bygge nettverk, knytte vennskap på tvers av landegrenser, konkurrere og lære av hverandre. Og kanskje bidra til starten på realiseringen av en drøm om en fremtidig idrettskarriere.

 
Norges deltakere f.v Emil Moore-Carlsen, Endre Lykken, Indira Liseth og Alexander Letrud

Norge deltok med 4 langrennsutøvere;
- Indira Liseth, Fana IL, langrennspigger som er relativt fersk i langrenns sammenheng. Glad jenta fra Bergen er inne i sin andre sesong som satsende langrennsløper. Hun fikk blant annet sin internasjonale debut med World Cup på hjemmebane, på Lillehammer, i desember.

-Alexander Letrud, Øyer-Tretten IK, stående utøver som har vært med noen år på rekruttnivå. Gutten fra Øyer elsker motbakker og er den av gjengen som har vært med lengst, og har vært ute og representert tidligere med rookies race i Finsterau for noen år tilbake og han fikk også World Cup start på Lillehammer i desember.

Troppen ble komplementert med to unge synshemmede gutter som har vært med på Skiforbundets ulike breddesamlinger på barmark og snø i flere år. Begge er dessuten aktive i sine respektive klubber.
-Emil Moore-Carlsen, Fossum IF konkurrerer nå i 15 års klassen og deltar på ulike konkurranser i kretsen. Debuterte i år på Hovedlandrennet.
- Endre Lykken, Vind IL er året yngre og konkurrerer i 14 års klassen. Han er også en ivrig langrennsløper som deltar på konkurranser i kretsen

Foruten de 4 utøverne bestod troppen Matias Gjestvang Brandt, Mathias Fossum, Torstein Bu og Magnus Evenby. De dekte opp rollene som ledsagere, smørere og trener.

Det var en spent gjeng som dro sørover med fly mandags morgen 24. februar og det ble mange timer med fly og til slutt buss før de var framme på basen, Czarna Góra Resort.


Gjengen samlet ved ankomst i Polen, fv: Alexander, Torstein, Mathias, Endre, Emil, Matias og Indira - sjefen Magnus bak kamera

Her er en liten rapport fra gjengen som var på tur;
Etter innsjekking inn på hotellet er det klart for åpningsseremoni, grunnet dårlig vær ble den noe kortere enn planlagt.  Vi fikk tildelt «skibu», et hotellrom «innpakket» i plastposer og begynner å sortere og finne fram det vi skulle bruke på treningsøkta dagen etter.

Tirsdag ble vår første treningsdag og vi dro fra hotellet tidlig om morgen med buss. Duszniki Zdrój Arena hvor langrennsøvelsene skulle foregå, lå ca 50 km unna hotellet. Det tilsa en times kjøring med buss. Det dårlige været fra åpningsseremonien vedvarte, og det regnet fortsatt endel da vi ankom arenaen, hvor det var ikke mest snø. 


yngste garde sammen med ledsagere; fv: Mathias, Emil, Endre og Matias

Vi får imidlertid gått gjennom løypa noen ganger, skiftet til tørt tøy og spist litt mat, før det venter en time på bussen hjem til hotellet. På kvelden etter middag hadde vi en sosialkveld med kortspill og ble bedre kjent med hverandre.

 Onsdag bestemte vi oss for å bli på hotellets område og lade opp til torsdagens konkurranse i stedet for å bruke dagen til busskjøring. Noen tok seg en løpetur, mens fant veien til bassenget for litt svømming. Da vi ikke hadde tilgang til noe ordentlig treningsrom ble treningen litt annerledes enn det vi er vant til. Vi planla en felles basisøkt, men fikk ikke tilgang til å låne noe rom, så da ble det trening på eget initiativ.


Rra en løpetur; foran Endre og Matias, bak Emil og Torstein

 Torsdag ble vår første konkurransedag, kortdistanse som lignet sprint. Det var heldigvis komme litt snø i løpet av natten. Det var en del løssnø i løypene, noe som gjorde at forholdene ble noe utfordrende. Men det var uansett bedre enn at det ikke var snø….

Foreldrene til Emil og Endre var tilstede og heiet på oss fra start til mål. Det var veldig kjekt og spesielt at folk fra hjemlandet var i flertall uti løypa. 

Indira var først ut av de norske deltakerne, hun var en enslig svale i kvinnenes piggeklasse. Men friskusen fra Bergen tok mål av seg til å matche sine mannlige kollegaer, og hun gjorde seg slett ikke bort. Polen som vertsnasjon kunne skilte med en gammel helt, Robert Wator, som blant annet har deltatt i tre Paralympics som deltaker i herreklassen. Han var også den eneste som greidde å tukte Indira på torsdagens distanse. 


Indira i aksjon

Alexander har gjort framskritt i klassisk teknikk, men denne dagen så slet han litt med det utfordrende føret. Det gjorde også smørerne for skiene var nok ikke helt optimale på et vanskelig føre. Alex måtte til slutt ta til takke med den litt sure 4. plassen ca 20 sekunder bak teten.
Våre yngste, Emil og Endre gikk på med krum hals i sin første internasjonale konkurranse og fikk plasseringene hhv 10 og 7. Selv om føre og været ikke var helt med oss, var alle fornøyde med sine gjennomføringer av rennet.


fokusert Endre på start....

Etter middag og vårt daglige kveldsmøte hvor trener Magnus informerte om morgendagen og hver enkelt hadde avklart ønsker/mål for dagen, bar det av gårde til guttas rom for å spille noen runder med kortspill før man fant senga.

Fredag valgte vi som onsdag valgte vi å bli på hotellet. Etter en god frokost tok noen seg en lengre løpetur og mens andre tilbragte noen timer i bassenget.
Planen var at vi skulle til sentrum for å spise lunsj, vi ventet en god stund på taxien, som dessverre aldri kom. Vi endte med å ta «bussen» som sto utenfor og håpet var at den kunne kjøre oss. Men vi endte opp samme plass som vi hadde spist tidligere uka, rett borti veien, ovenfor der vi bodde. Vi kunne ikke annet enn å se det humoristiske i det. Vi opplevde at mange polakker ikke kunne noe engelsk, noe som ble litt frustrerende innimellom.

Før middag var medaljeseremoni for torsdagens konkurranse og etter lagmøtet fant vi rommene våre og satte oss «på lading» til lørdagens konkurranse.

Indira - alltid hyggelig med norske farger øverst på pallen...

Lørdag var det igjen tidlig opp for å ta bussen og gjøre seg klar til konkurranse. Det var noen spente sjeler og vi var ivrige til å gjøre det enda bedre enn på torsdagen. Føret var bra og skia var jobba godt med av de som hadde ansvaret for smøringen, litt lettere med friteknikk.

Indira fortsatte å gjøre det vanskelig for gutta, hvor flere fikk «tjeideng», da hun totalt ble nr. 3 av alle piggerne,
Alex tok en solid revansje på 4,5 km og skøytet seg inn til en solid seier, noe som smakte ekstra godt. Hos de synshemmede gutta ble det hhv 6. og 8. på Endre og Emil. Dette er gode prestasjoner når man tar i betraktning at flere av deltakerne i deres klasse var godt voksne. Disse to unggutta har virkelig tiden foran seg, og vi gleder oss til å følge de i åra framover.

Torstein og Emil under oppvarmingen

På kvelden var det medaljeseremoni og vi fikk også «servert» resten av åpningsseremonien, som var lysshow, deretter fulgte en avslutningsmiddag, der vi koste oss og mingla litt med de andre deltakerne.


Herlig med revansje.... Alex på toppen av pallen etter lørdagens fristilskonkurranse

Søndag fikk vi sove litt lenge og spiste frokost først klokka ni. Vi gikk en tur i bassenget før det bar videre til workshop, der vi hadde litt konkurranser og fakta fra fortiden.
Etter workshopen så dro noen i alpinbakken, mens resten var igjen og spilte kort, pakka, spilte kort igjen og slappet av….

Mandag skulle vi ha startet hjemreisa kl 08.00, det var iallfall da bussen skulle ha gått!  Men ikke engang på oppholdets siste dag opplevde vi at bussen var presis. Vi fikk iallfall kjenne litt på hvor stor tålmodigheten vår var under oppholdet i Polen. Alex sa rett som det var; «de har tydeligvis ikke lært å være tidsnok, jeg får si som Anne Ragnhild pleier å si - er du tidsnok, er du for sen - sitat Marit Bjørgen».  Men vi kom oss av gårde, og rakk flyet hjem til Norge. Alt i alt oppsummerer vi dette som en veldig positiv opplevelse.

En som ble positivt overrasket da han ble forespurt om dette var en tur han kunne tenke seg å være med på var, Emil.  Han forteller oss at det ga han veldig stor motivasjon til å gi alt på treningene. Noen ekstra økter med styrke og løping på mølle ble det også i tillegg til klubbtreningene med Fossum. Han la til og med inn noen løpeøkter før han dro på skolen. Det er ingen tvil om at Emil har gjort en stor innsats, ville jo vise oss at han hadde framgang.
Når vi spør Emil hva det er han husker best fra konkurransene i Polen, trekker han fram to episoder; det ene er spurtoppgjøret han hadde på lørdagens konkurranse; - jeg har jo aldri spurtet mot en synshemmet før – det var kjempegøy. Vi trenger vel ikke tilføye at det spurtoppgjøret gikk i norsk favør?? På kortdistansen torsdag måtte Emil overende, det ble for vanskelig å komme seg «helskinnet» forbi en bulgarer som lå som en blekksprut over hele løypa, og snø var det lite av utenfor traseen….


Emil trekker det lengste strået under dette spurtoppgjøret!

Emil syns det har vært en absolutt positivt å være med til Polen, han nådde sine målsetninger om å ikke bli sist og var nære sitt andre mål å komme «midt på treet». Emil ser at det faktisk kan være muligheter, ettersom det ikke var så langt opp og de fleste andre utøverne i klassen i tillegg var godt voksne. Emil fikk en ekstra utfordring da han måtte bytte ledsager underveis, hans fetter, Mathias måtte reise hjem noe tidligere. Samspillet med ledsager er utrolig viktig for synshemmede utøvere, og ekstra utfordrende når man ikke ser noen ting. Emil går i klasse B1, helt blind, og må gå med tapede briller. Dette for at det skal være mest mulig rettferdig. Så Emil er helt avhengig av ledsager og god informasjon hele veien, dette krever også sitt av ledsagerne.
På lørdagens konkurranse fikk Torstein sin ledsagerdebut i konkurranse, og ifølge Emil så håndterte han dette med bravur. Torstein var rask til å lære seg ledsagerkunsten og ga tilstrekkelig med informasjon. Emil forteller at han ikke har vanskelig for å stole på nye ledsagere, spesielt gjelder dette når ledsagerne er gode langrennsløpere, det hjelper mye, det vet hva som trengs av beskjeder. I tillegg er det selvfølgelig en fordel å kunne trene litt sammen før konkurranse. 


Emil med tapede briller, som er påkrevet når man er klassifisert som B1, dette for å sikre en mest mulig rettferdig konkurranse, og eliminere eventuell lyssans enkelte utøvere måtte ha. 

- Det å få være med til Polen har gjort at jeg ser at jeg er ok på ski. På klubbtreningene i Fossum har jeg alltid sammenlignet meg med de som ser normalt, og da har jeg alltid følt at jeg har vært dårlig på ski, ettersom jeg kommer så langt bak de andre. Så det var fint å være en del av noe stort og flere som hadde en funksjonsnedsettelse. I hverdagen hjemme er jeg den eneste.

Endre Lykken, som var den andre "debutanten" til å representere Norge her, syns også det var givende å være med, og at det var flott å bli bedre kjent med alle som reiste sammen. 
Vi hadde skaffet Endre ledsager for dette arrangementet, Matias Gjestvang Brandt. 
Matias er en erfaren ledsager som har vært med oss i flere år som ledsager for ulike utøvere, og Endre kunne bare understreke det vi allerede vet at Matias er en veldig flink ledsager, så han var superfornøyd. Endres målseting var å få så gode resultat som mulig, ha det morsomt og gå på ski i utlandet. De ble oppfylt. 

Matias og Endre under lørdagens 4,5 km

Både Emil og Endre syns alt i alt har oppholdet i Polen vært positivt, konkurransene og treningene var bra, men de syns kanskje at det ble litt lite å gjøre ellers og at det ble kjedelig å spise den samme maten hver dag. Snøforholdene ønsket vel alle at skulle ha vært bedre, men det kan vi ikke styre. Begge to kan tenke seg en gjentagelse av dette.  Hvem vet - om noen år så er det kanskje disse to som er våre nye stjerner?

Vi gratulerer alle med god innsats og gleder oss til å følge med på deres utvikling i skisporet. 


Emil og Endre, to flotte unge langrennsgutter som er framtiden for norsk paralangrenn
- vi håper at de finner motivasjon og indre drive til å fortsatt utvikle seg som langrennsløpere. 

Fullstendige resultatliser fra Polen finner dere på våre nettsider
Flere bilder fra arrangementet finner dere på våre Facebook sider, Skiforbundet Para
og på vår Instagramkonto: Skiforbundet Para

NIF-EPI02, 02