Hopp til innhold

Maren Lundby og de andre hoppjentene er en naturlig del av norsk hoppsports prestisjefylte turnering RAW AIR. (NTB)

Nyttårsintervjuet: Maren Lundby

Hun er lei av å spise nyttårsmiddagen hjemme og drømmer om å hoppe foran entusiastiske hoppfans både i hoppuka og Polen. Samtidig hyller Maren Lundby norsk hoppsports utrettelige jobb for likestilling.

2020 ble et annerledes og krevende år for mange. Nå håper Maren Lundby at 2021 blir et oppløftende år med nye muligheter for kvinnehoppingen. Hun frir til polske hoppfans, som hun omtaler som best i verden. 

 

Hvordan har hoppåret 2020 vært? 

 

- Jeg må si det har vært et år jeg absolutt aldri kommer til å glemme. Det startet i Japan med noen fantastiske hopp i storbakken i Sapporo, og ble avsluttet i Ramsau nå før jul. Jeg kommer til å huske året fordi det ble så annerledes og fordi jeg klarte det samme som mitt store forbilde Adam Malysz. Ta tre kuler på rad, sier Lundby. 

 

Kun to hoppere har klart bragden å vinne World Cup tre sesonger på rad. Det forteller litt om prestasjonen Lundby gjorde da hun kopierte den polske hopplegenden.

 

Hva tenker du om det norsk hoppsport har gjort for likestilling?

 

- Jeg har vært så heldig at jeg har fått være en del av et system som hele tiden har ønsket å løfte fram jentesiden. Det har gjort det mulig for meg å ta både OL- og VM-gull. Vi ønsket oss sterkt en turnering, og det klarte hoppledelsen å få til gjennom både Lillehammer-trippelen og RAW AIR. Det viser at man har våget å gå foran og ta sjanser for at også vi jentene skal få slippe til. Jeg tror samtidig at det er nødvendig dersom vi skal ta kommersielle steg, og jeg gleder meg litt ekstra over å høre det Clas Brede (Bråthen) sier om at det vi jentene gjør har åpnet dører i næringslivet. Samtidig har det også vært utviklende at landslagsledelsen på begge kjønn jobber så tett sammen. Det tror jeg gjør at alle føler en enda sterkere nærhet til Hopplandslaget. Det er vel ingen nasjoner som arrangerer flere hopprenn, og det tror jeg ikke hadde vært mulig uten visjonære ledere som hele tiden jobber for at Norge skal være verdens viktigste hoppnasjon, sier Maren Lundby.

 

Hva ønsker du deg for det nye året? 

 

- Først og fremst at ting skal nærme normalen igjen, at vi kan leve litt mer normale liv. Jeg tror vi har godt av å være litt mer sosiale enn vi har vært i år for eksempel. Det største ønsket for det nye året er å oppfylle drømmen om å hoppe skiflyging. Jeg har så lyst, sier OL- og VM-vinneren og lar tanke gå til Vikersund og drømmen om å hoppe over den magiske 250-metersgrensen.

 

Denne sesongen er dessverre blitt preget av koronasituasjonen. Flere renn er utsatt eller avlyst, og spesielt hoppjentene er blitt rammet. Nå drømmer Lundby om at nye rennmuligheter snart dukker opp også for kvinnedelen av hoppsporten.

 

Dersom du kunne få én ny arrangør inn på damesiden, hvor vil du helst hoppe og hvorfor? 

 

- Jeg klarer ikke velge mellom Zakopane og hoppuka. Zakopane fordi den polske fansen er fantastisk. Jeg skulle ønske det norske folk var like lidenskapelig opptatt av skihopp som dem er. Polen er et fantastisk land og jeg ønsker meg rett og slett polske fans fordi dem er fantastiske fans. Hoppuka er et tradisjonsrikt arrangement med stor oppmerksomhet internasjonalt. Begge deler ville gitt damehopp et solid løft med tanke på interesse og det er akkurat det vi trenger, slår Bøverbru-jenta fast.

 

Hva vil et slikt renntilbud bety?

- Løfte sporten til nye høyder. Mer interesse, større utstillingsvindu, økt motivasjon for utøvere og støtteapparat. Bare positive ringvirkninger. 

 

Hva tenker du om hoppfansen gutta har i Wisla og Zakopane i Polen og under hoppuka i Tyskland og Østerrike? Kan dere skape noe lignende bare dere får sjansen? 

 

Det tror jeg helt klart. Det er vanskelig å bli en populær idrett som genererer penger om vi ikke får muligheten til å vise oss frem. Vi trenger disse mulighetene. Jeg tror vi må skjønne at dette vil lønne seg for sporten på sikt. Jeg håper jeg slipper å spise nyttårsmiddagen hjemme neste år, sier Lundby lurt.

 

Og det er ingen tvil om at hun er lei av å se Nyttårshopprennet på TV. Kanskje blir årets nyttårsaften den siste Lundby spiser hjemme på Toten... Springer kommt!

NIF-EPI03, 03
NTB Scanpix