Referat fra mandagens webinar

Med oss som gjester hadde vi Per Elias Kalfoss, utdanningskonsulent i Norges Skiforbund og juniorlandslagstrener Kristian Dahl. Sistnevnte har jobbet som trener og lærer ved Heimdal videregående skole.

Kristian kunne fortelle oss at han mener en nøkkelfaktor i arbeidet med juniorer er å tidlig bli kjent med utøverne og se hver enkelt.

Han bruker mye tid i startfasen med bli kjent-aktiviteter, ha felles måltider og liknende i et slags kick off-arrangement. Det er viktig å finne på ting utenfor idretten.

Spesielt i perioden mai-juni er det fokus på slike aktiviteter for å bygge lag og innse viktigheten av å hjelpe hverandre til å bli bedre.

Utøverne er tidlig ute med å lage treningsplaner, og lærer å bli selvstendige fra første året på videregående skole. Trener signaliserer en retning, men involverer utøverne i stor grad til å gå veien selv.

Per Elias jobber mye med utviklingstrappa i skiforbundet og støtter Kristians tanker. Relasjoner er viktig i et lag og en trener er avhengig av gode relasjoner til utøverne. Per Elias nevner tre viktige kompetanser en trener bør inneha:

* idrettsfaglig kompetanse

* ledelse- og relasjonskompetanse

* kompetanse til å lede seg selv

Treneren skal også tenke på seg selv. For å kunne være en god trener for andre må man ha overskudd og energi. Faste tidspunkter med utøverne kan være greit.

Det koster å være tilgjengelig 24 timer i døgnet. En analogi er oksygenmasker på fly. Sett på din egen før du hjelper andre. Du er til liten nytte om du ikke får puste selv.

Kristian og Per Elias snakket om at treneren skal gå over i en mer coachende rolle etter hvert som utøverne blir eldre. På et juniorlandslag får man en rolle hvor man framfor å fortelle hva utøveren skal gjøre heller blir en som stiller spørsmålstegn og utfordrer.

Her er det veldig varierende hvordan utøverne på juniorlandslaget vil ha det. Noen har sterke miljø hjemme og vet hva de må gjøre, og hva som fungerer for dem, mens andre vil at treneren detaljstyrer treninga si.

Felles for flere av dem er at de har flere trenere å forholde seg til slik at det blir viktig med et godt samarbeid mellom disse.

Utøvere kommer nå inn i videregående skole med så mye som 800 treningstimer i året. Dette er høyt og ikke nødvendigvis helt i tråd med utviklingstrappa. Per Elias nevner et poeng som går på totalbelastning.

Vi vet at tidligere toppløpere med færre treningstimer var i mye aktivitet utenom treninga. Aktivitet som aldri ble loggført. Hvor mye det er av slik aktivitet hos dagens unge er uvisst, men man må tenke på totalen som kroppen blir utsatt for.

Visse fysiologiske faktorer utvikles i større grad i yngre alder. Kristian kunne fortelle at utøverne på juniorlandslaget kjører mer fartstrening og trening med høyere intensitet enn eldre utøvere på allroundlandslaget, men at mengden er mindre.

Det er store forskjeller innad i juniorlandslaget, så akkurat som i skolen er det viktig med tilpasset opplæring. Biologisk utvikling er en viktig faktor.

Vi takker Kristian Dahl og Per Elias Kalfoss for tiden de satte av for å dele av sin kompetanse.

Ref Håkon Olsrud