Referat fra webinar 9.11.20

Lite kan gjøres mer komplisert enn skismøring. Lite kan også gjøres enklere. Så hva skal til for å få optimale ski?

Smøresjef på langrennslandslaget, Stein Olav Snesrud, og langrennstrener på Wang Hamar, Ole Anders Johannessen, gav noen svar som kan være gode å ta med seg.

Åge Skinstad har sagt det så bra. "Det er ganske lett å smøre ganske gode ski".

Det stemmer veldig godt. Det skal ikke så mye til for å få ganske gode ski. Men i skiidrett hvor det står om tideler, blir det en kamp om marginene. Så hvordan får man gode ski?

Ole Anders trakk fram viktigheten av å kjenne sine egne ski. Dette er noe han prøver å lære til sine elever, og her er det stor forskjell blant de yngre.

Ved kjøp av ski må man være ærlig, både når det gjelder vekt og skiferdigheter/teknikk. Spennet til skiene er veldig viktig. De seneste årene har man kunne reddet seg inn noe ved å flytte bindingen, men riktig spenn er noe av det aller viktigste man må tenke på for å få gode ski. Dette er viktigere enn slip, rill, gli- og toppingprodukter som skal sette prikken over i-en. (Undertegnede har selv gått skirenn i Sochi i 16 plussgrader og Canmore i 15 kuldegrader med samme skipar med samme slip. G-16-slip for spesielt interesserte.)

Dette understreker betydningen av selve skia og dens egenskaper. Riktig slip er også vitalt. For utøvere med få skipar sier Stein Olav at det vil være best med en allround-slip som kan passe til de fleste fører.

Testing av ski er en omstendelig prosess.

Stein Olav fortalte at det ikke bare er å velge skiene som glir lengst ved en skitest. Ulike gliprodukter kan ha ulike egenskaper ved høy og lav fart og skiene som glir lengst i nedoverbakke glir ikke nødvendigvis best i flate partier.

I skøyterenn glir skiene sjelden parallellt med halv kroppstyngde på hver ski. Mesteparten av konkurransen foregår på én og én ski med tyngdeoverføring, og det er ikke derfor gitt at skiene som gjør det best på en glitest i lett terreng gjør det best her. Føring er også ekstremt viktig. Å kjenne etter hvordan skiene "slipper" kan være vel så viktig som glien. Turen opp igjen etter en glitest er kanskje enda viktigere  enn selve glitesten.

For å få gode ski må de brukes.

Gamle ski kan være vel så gode som nye. Egenskapene kan forandre seg med årene, så det som starter som et bra kaldski-par kan etter hvert bli et bra klisterpar. Skiene har utviklet seg noe de siste årene i forbindelse med at utøverne staker mer og mer av løypene. Kammerhøyden er justert og behovet for smøring har i forbindelse med Klæbo-løpinga endret seg noe. Mange skiløpere prøver nettopp å være det. Løpere. Det gir et kraftigere trykk mot underlaget, noe som skal redusere behovet for festesmøring.

Stein Olav fortalte om grunnprepping og lagring av ski. Landslaget bruker mye CH-glider når skiene grunnpreppes. Det samme ved lagring. Fluor er ikke bra for skiene, det tørker ut såla. Når det har vært høyfluorprodukter under skiene er de nøye med å ta fram parafinvoksene og fjerner fluoren.

Verneutstyr er utrolig viktig. Det har blitt en selvfølge for verdens beste smørere å bruke masker og hansker. Stein Olav presiserte også noe som er utrolig viktig å merke seg: behovet for verneutstyr forsvinner ikke med fluorproduktene!

Støv er en fiende. Alt støvet som dannes i en smørebod må man beskytte seg mot, så masker er alfa og omega. Hansker er også viktig for å beskytte hendene mot ingrediensene i gli- smøre- og renseproduktene.

De vanligste feilene som blir gjort ved skismøring er klister som legges for tykt og at man ikke kjenner skiene sine. Det er bedre å legge mange tynne lag enn ett tykt. I dagens klassiske world cup-renn bruker utøverne så å si alltid et tynt lag med klister i bunn (blått eller grønt) for å få festevoksen til å sitte bedre, men også fordi det gir feste i seg selv. 

Felleski er den store salgsvinneren de senere årene. Dersom det er noe fuktighet i snøen vil en ski med rubbet såle kunne fungere like godt som en felleski, nevnte Stein Olav.

Ole Anders forklarte at rubbing fungerer nesten på samme måte som smøring. Smøresona bygges opp med fint sandpapir, og pussing med grovere sandpapir i trykksona.

Når det gjelder hvilke produkter man skal velge så finnes det mange ulike produsenter på markedet. Våre to gjester anbefalte å velge seg ut få produkter som man føler seg fortrolig med. Det er ikke nødvendig å sitte med mange forskjellige merker innenfor samme bruksområde. Gjør det enkelt.

Vi takker Stein Olav Snesrud og Ole Anders Johannessen for gode tips innenfor en vitenskap som stadig utvikler seg.

Håkon Grønsveen Olsrud, Hedmark Skikrets