Hopp til innhold

Nye milepæler for randonee

Uka etter påske er det for første gang klart for TV-sendt World Cup-avslutning i Norge i den nye OL-grenen randonee. Fra 11. til 15. april blir det spektakulære randonée-konkurranser i fjellområdene utenfor Tromsø, to av øvelsene sendes direkte på NRK.

– Dette er en fantastisk sjanse til å vise skimulighetene i vårt unike landskap i Norge, og skape spektakulære konkurranser fra havet til fjelltopper – rett og slett vise et postkort fra Nord-Norge. Målet vårt er å vise konkurranser i et fantastisk skiområde som viser de særegne mulighetene i vår region. Det blir spennende stigninger, løping/klyving på rygger med spektakulær utsikt og nedkjøringer til sjøen, forteller leder for organisasjonskomiteen for Tromsø Arctic Skimo, Frank Holen.

Det er Tromsø Arctic Skimo som organiserer World Cup-finalen i samarbeid med Norges Skiforbund og det internasjonale randoneeforbundet, International Ski Mountaineering Federation (ISMF).

Etter at  randonee har kommet på OL-programmet i 2026 har interessen for idretten økt både i Norge og i verden. 

Program World Cup-finale randonee Tromsø
Tirsdag 11. April (Tromsdalen): Miksstafett

Tirsdag 12. April (Tromsdalen): Vertikal

Fredag 14. april (Kvaløya): Individuelt (direkte på NRK)

Lørdag 15. april (sentrum): Sprint (direkte på NRK)

Alt om arrangementet på arrangørenes nettsider

 
Beskrivelse og forklaring av øvelsene under World Cup-finalen i randonee 11.-15 april.

Miksstafett
Følger samme oppsett som lagsprint i langrenn. En av hvert kjønn på samme lag. En innledende prolog hvor utøverne starter en og en med startintervall som en vanlig sprintprolog. Totaltiden for laget, danner en total prologtid. Dette bestemmer heatinndeling. Enten B-finale eller A-finale. Finaleheatene gjennomføres i en løype som totalt sett har tre stigninger, hvorav den ene stigningen må inneholde et parti med skiene festet på sekken. Mellom 1. og 2. stigning og 2. og 3. stigning har utøverne er nedkjøring. Mellom en stigning og en nedkjøring, eller omvendt, må utøverne inn i en definert skiftesone hvor de enten tar av fellene eller setter fellene på skiene. 3. stigning ender i vekslingsfeltet. Totalt er løypen cirka 150 hm og det tar +/- 8-10 min. Hver utøver gjennomfører dette to ganger. 


Vertikal
Enkelt forklart ett rent motbakkeløp. Først fra start i bunn til mål på toppen. Gjennomføres vanligvis i en alpinbakke med liten grad av tekniske elementer. En øvelse som i stor grad blir avgjort på fysisk kapasitet. Utøverne går med fellene festet på skiene hele veien, og ofte ikke krav til sikkerthetsutstyr for fjellferdsel. 


Individuelt
Individuelt er øvelsen hvor utøverne kommer tettest på fjellet. I Tromsø vil utøverne gjennomføre en løype på cirka 1400 høydemeter og 10 km. Gjennomføres alltid som fellesstart og førstemann i mål er vinner. Et individuelt renn skal inneholde elementer som motbakke på ski med feller festet på skiene, gåparti hvor skiene er festet på sekken og nedkjøring. Gåpartiet hvor skiene er festet på sekken er partier hvor det er for eksponert, teknisk eller forholdene ikke tillater at man har ski på beina. De ulike elementene gjennomføres flere ganger i løpet av øvelsen. Feks i Tromsø vil utøverne ha fire partier med ski m/fell på beina, to partier med «ski på sekk» og fire nedkjøringer.

Sprint
Sprint følger samme konsept som en langrennssprint, bare at det er elementer fra randonee. Enkelt forklart skal de opp og ned en bakke på maksimalt 70 høydemeter. Vinnertiden er på cirka 3 minutter. Det er en innledende prolog m/enkeltstart og påfølgende kvart-, semi- og finaleheat. Utøverne starter alltid i bunn med feller festet på skiene. Derfra sprinter de gjennom noen tekniske momenter før de kommer til første skiftesone. Der fester de skiene på sekken og løper til fots videre opp bakken. Etter noen høydemeter kommer de til en ny skiftesone hvor de igjen tar skiene på beina igjen, fortsatt med feller festet til skiene. Neste skiftesone er på løypas toppunkt hvor det er en skiftesone. I denne skiftesonen skal utøverne ta fellene av skiene og gjøre seg klar for nedkjøringen. Deretter følger nedkjøring som ender i bunn og målgang.

NIF-EPI01, 01