Hopp til innhold

«Guro Helde Kjølseth – tidens raskeste telemarkkjører - gjør comeback»

«I en alder av 24 år innså den friske Molde-jenta at det var alt for tidlig å legge skia på hylla, og drømmen om å bli best».

Denne overskriften ser vi for oss, men håper ikke blir en realitet. For å kunne gjøre comeback må du jo først ha sluttet, eller på noen måte ha vært borte. Alle trenger en pause. Også du, men ikke så lenge at vi skal behøve å snakke om comeback.

Etter sigende kjørte du ditt siste telemarkrenn under VM i Rjukan. I alle fall racing-renn på internasjonalt nivå. Allerede der er det en stor forskjell. Du har med andre ord ikke sluttet. Som seg hør og bør, etter snart ti år mot og i toppen, gikk ikke dette u påaktet hen. I sosiale medier var mye av aktiviteten mer lik at det dreide seg om en begravelse enn det kommaet vi ser for oss. «Dypt savnet»; «du vil bli savnet»; «Du kjem t å bli sakna i miljøet Guro» er blant kommentarer som florerer på sidene dine. Heldigvis er det også mange som ønsker deg masse lykke til i fortsettelsen. Vi er blant dem. Håper du kan si som Mark Twain: «ryktet om min død betydelig overdrevet». Samme kloke mann sa også at, «Om tjue år vil du være mer skuffet over ting du ikke gjorde enn over dem du gjorde». Det er i alle fall noe å tenke på.

Det er lett å forstå at ei jente som har brukt så mye av sin tid på en liten sport som telemarkskikjøring begynner å bli litt lei. Spesielt når vi vet hvilken betydning miljøet har for motivasjon, og at du i de siste årene har vært alene som jente på laget. Men det er nå det begynner. VM var verken dåpen eller begravelsen – kanskje mer konfirmasjonen – bekreftelsen.

Du er nå den beste utgaven av deg selv. Du er så god som du aldri har vært før. Du er den raskeste telemarkkjøreren vi har hatt i Norge noen gang, i de delene av løypa du selv liker best. Faktisk i mer enn tre fjerdedeler av konkurransen. I siste rennet ble selveste Amelie frakjørt i semifinalen, Argeline det samme i bronsefinalen og Johanna vet du at du kan kjøre fra. For første gang i din karriere har du det siste året hatt et stabilt opplegg rundt deg og kunne konsentrere deg om utviklingen. Vi kan sikkert være enige om at det også finnes noe som er bedre, men det har vært stabilt og det har virket. Du har for første gang også vært frisk og skadefri. Astmaproblemene som i mange år har vært en begrensning ser også ut til å kunne hanskes med. De 10 000 timene det ofte snakkes om, og tilsvarende flere ganger portpasseringer, er unnagjort. Det er nå det begynner Guro. 

Det er mange grunner til at du er der du er nå. Du har på godt og vont alltid hatt mange rundt deg og vi er så heldig å få være blant mange trenere. Vi vil med et blide illustrere hva vi har sett på som den viktigste faktoren som har brakt deg dit du er nå.

Om kort tid flytter du og starter et nytt kapittel i ditt liv, og din historie. La Sogndal bli din nye «heimebane». I tillegg til nye impulser, nye utfordringer og fantastiske treningsmuligheter får du også et jentemiljø vi aldri har sett maken til. Jenter som trenger et forbilde, som Sigrid og Mathilde var for deg, og som på sikt vil utfordre deg.

Vi skjønner at du er lei. Spesielt på tampen av en så lang sesong, etter mange år med uvisshet, og uteblivende resultater. Nå vet du hva som skal skje de neste 4-5 årene og du vet at de fleste foran deg på listene begynte sin ferd mot toppen på samme alder som deg, og at resultatene først ble en realitet ved din alder og noen år senere. 

Du har opplevd mye men ikke alt. Uansett hva som skjer er det nå din framtid begynner. Vi ønsker deg all lykke hva den måtte bringe, men ser ikke for oss hva som skal fylle tomrommet verken hos deg eller oss.

Hilsen trenerteamet,

Lars Ove Berge, Arnstein Sunde, Per Olav Tangen

NIF-EPI02, 02