Hopp til innhold

Det er viktig å forske på luftveisplager i idretten

Helsetilsynets nylig publiserte rapport i tilsynssaken mot Norges idrettshøgskole i forbindelse med forskning på luftveisplager har ført til flere oppslag i media denne uka. Nok en gang uttrykker enkelte skepsis knyttet til rutiner og kultur i Norges Skiforbund. Dette til tross for at norsk langrenn har vært gjenstand for kanskje den grundigste granskningen i norsk idrett noensinne.

Det internasjonale granskningsutvalget som levert sin rapport i vinter hadde to verdensledende spesialister på astma hos idrettsutøvere. De konkluderte med at diagnostiseringen av astma og andre luftveisplager blant landslagsutøvere var i tråd med internasjonale retningslinjer (GINA guidelines) slik den ble utført av Olympiatoppens lungemedisinske ekspertise eller hos lungespesialister på sykehus/klinikker rundt i landet.  Utvalget slo også fast at Skiforbundets leger ikke drev med medisinering av friske utøvere. I den grad det brukes medikamenter på utøvere som ikke har astmadiagnose så skjer det kun på de som har astmalignende plager i korte perioder eller i forbindelse med diagnostiske tester i tråd med GINA guidelines.

Det medisinske støtteapparatet i Skiforbundet har rollen som oppfølgere av den behandlingen som spesialister starter og de rådene som gis i forbindelse med forverringer av tilstanden. Skiforbundets leger vil følge anbefalingen fra granskningsutvalget om ikke å bruke astmamedisiner på forstøverapparat. Medisinering av utøvere vil fortsatt bli individualisert etter utøverens respons og testresultater slik man gjør hos alle andre pasienter.. 

Professor Kai Håkon Carlsen er av de fremste ekspertene i verden på allergi og astma hos idrettsutøvere og har som ansatt ved både Norges idrettshøgskole (NIH) og Olympiatoppen i 25 år gitt norske skiløpere svært god oppfølging av deres luftveisplager.  Flere av 90-tallets landslagsutøvere med astmaplager har uttrykt sin uforbeholdne støtte til behandlingen professor Carlsen og hans team gjennomførte mens de var aktive. Selv etter en 10-15 års lang og hard belastning på lungene har de nå i ettertid minimalt med plager.

Samarbeidet mellom NIH og Skiforbundet i prosjektet som ble gjort for 6 år siden og som Helsetilsynet nå har gjennomgått, hadde i hovedsak følgende problemstilling: Kan astmatilstanden som utvikles hos voksne skiløpere (skiastma) ha andre årsakssammenhenger og fysiologiske mekanismer enn den klassiske astmatilstanden som ofte debuterer i ung alder. For å undersøke om «skiastma» også responderte forskjellig på to typer astmamedisin ble disse sammenlignet. Dette var et forskningsprosjekt som professor Carlsen var faglig delansvarlig for på NIH. Vi ser ikke at de forskningsadministrative lovbrudd og feil som Helsetilsynet påpeker svekker vår tillit til Carlsens faglige kvaliteter som legespesialist og vil fortsette samarbeidet med han gjennom den lungemedisinske tjenesten i Olympiatoppen.    

Skiforbundet ønsker fortsatt å bidra til forskning på idrettsutøvere som er spesielt utsatt for astma og andre luftveisplager. Det er viktig at risikofaktorer som blant annet kulde og hard trening blir grundig kartlagt og at nye behandlingsmessige tiltak blir prøvd ut for å minimalisere de helsemessige konsekvensene for utøverne våre. Derfor har vi gjennom lang tid hatt et godt samarbeid med Norges Idrettshøyskole og deres internasjonalt anerkjente forskere som jobber innenfor feltet idrett og luftveisplager.  Hensikten har hele tiden vært utvikle de beste metodene for å identifisere utøvere med luftveisplager og finne de tiltakene som mest effektivt motvirker helseplagene slike utøvere kan bli utsatt for, både på kort og lang sikt.

Mye verdifull kunnskap er vunnet gjennom denne forskningen hvor langrennsløpere har deltatt i flere prosjekter.  Høyt rangerte internasjonale publikasjoner fra disse prosjektene er blitt et viktig kvalitetsstempel på NIH sin forsking på sammenhengen mellom idrett og luftveisplager. Det er derfor svært beklagelig at ett av prosjektene hvor våre langrennsutøvere var forsøkspersoner, nå viser seg å ha manglet godkjenning fra regionaletisk komité (REK).  Dette er et alvorlig brudd på den tilliten Skiforbundet og våre utøvere må ha for å vite at forskningsmetoder og prosedyrer er tilstrekkelig risikovurdert med hensyn på mulig helseskade.

Kunne vi ha dobbeltsjekket at godkjenningen forelå hos NIH? Ja, det hadde vært mulig. Burde vi ha gjort det? Ja, hvis vi hadde grunn til å tvile på at NIH ikke fulgte lover og retningslinjer for godkjenning av forskningsprosjekter, men vi stolte faktisk på NIH i dette tilfellet.  Vi mener fortsatt at det fulle og hele ansvaret ligger hos forskningsinstitusjonen. Læringspunktet for oss i Skiforbundet blir at vi vil undersøke om slik godkjenning er i orden når våre landslagsutøvere deltar i fremtidige forskningsprosjekter. Det ansvaret vil Skiforbundet ta med bakgrunn i det som har skjedd.

Skiforbundet er ikke i mål med forbedringsarbeidet som adresserer granskningsutvalget anbefalinger fordi vi legger lista høyt i arbeidet med å ivareta utøvernes helse, sikkerhet og trygghet. Høy kvalitet på det vi gjør innenfor medisin og antidoping er også helt avgjørende fordi Skiforbundets posisjon og omdømme hos det norske folk er avhengig av en betydelig tillit til at dette skjer med grundighet og åpenhet. Den tilliten jobber alle som er knyttet til Norges Skiforbund hardt for å fortjene, hver dag.

Kronikk av:
Ola Rønsen
Sjef for medisin og antidoping Norges Skiforbund
Vidar Løfshus
Landslagssjef i langrenn

På trykk i VG 30. september 2017.

nif-epi04, 04
Snorre Veggan