Planlegging og bygging
BYGGING AV LØYPE
Hvordan en langrennscrossløype skal tilrettelegges, avhenger selvfølgelig av det terrenget man har til rådighet. Det finnes ingen fasit på hva løypa skal inneholde eller hvordan den skal se ut. Men den skal alltid være spennende å gå, og sette deltagernes skitekniske ferdigheter på prøve.
Ved plassering av slike løyper i et anlegg er det fordelaktig at mye av løypa er synbar fra stadionområdet, kort vei fra P-plass og til aktiviteten.
Retningslinjer for gode crossanlegg:
Et godt skileikanlegg skal ivareta at barn og unge har forskjellig behov, som varierer med alder og utviklingsnivå. Derfor bør anlegget ha mange elementer alle kan gjøre, samtidig som det er mer utfordrende løypesløyfer med crosselementer med større vanskelighetsgrad.
Bredden ivaretas ved å ha et vidt spekter av utfordringer og elementer i anlegget. Det anbefales flere vanskelighetsgrader av hver elementtype. Terrenget oppover i anlegget bør være brattere og brattere, dette er i tråd med retningslinjer for gode anlegg fordi det skal være lett å prøve seg på stadig større fart. Nedfartene bør plasseres slik at det ikke skjer kollisjoner med oppfarter. Det er viktig å ta hensyn til at barn alltid tar enkleste og raskeste vei opp.
- Når skråningen er ryddet for skog og busker bør neste befaring se på om anlegget har risikofaktorer som man bør gjøre tiltak for å redusere. (steiner, skrenter, søkk, groper o.l.)
- Grunnarbeid
- Et godt jevnt underlag er viktig. Det forenkler preparering og reduserer ulykkesrisikoen. Dessuten blir anlegget pent og attraktivt om sommeren.
- Overflate regnvann og erosjon: Myra i bunnen av anlegget bør gjennomgås for løsninger på drenering. Det anbefales en gjennomgang av behovet med kommunen, da det er svært viktig at anlegget har god drenering.
- Tilsåing med gress. Gressdekket bakke bidrar til at skileikanlegget glir inn i det naturområdet det er en del av. Gress hindrer også erosjon og gjør at snøen legger seg tidligere.
- Stabile masser: Nedfartene med kuler og doserte svinger samt langrennscross-trasé bør ha grus (0-4mm) som topplag, og dette er helt nødvendig der hvor cross-elementer er en del av traseen. Dette gir stabilitet og redusert skaderisiko.
PERMANENT LØYPE
Langrennscrossløyper bør bygges som egne traseer. Da kan man gå løypa mange ganger, både i trening og konkurranse.
FART OG FLYT
Løperne skal i størst mulig grad få oppleve fart, flyt og rytme i aktiviteten. Husk at det skal være en utfordring for løperne å opprettholde fart. Blir løypene for bratte i nedoverbakkene, kan det bli mye ploging, dette bør unngås så langt det er mulig. Husk at farten er langt større i kunstsnø og skareføre, dette må det tas hensyn til i planlegging av løypene.
Gode løyper ivaretar alle teknikkvarianter og løpere med god teknikk vil oppnå god rytme og høy fart, for løpere med dårlig teknikk gir løypas utforming fin trening for utvikling av balanse, rytme og mestring.
LØYPELENGDER
500m, 1000m, 1500m er gode løypelengder for barn til ungdom. Ved distansecross for ungdom gås det flere runder. (Tippemiddeltilskudd er pr 500m, derfor er disse løypelengdene fordelsaktige).
ARRANGEMENTSFORMER
De fleste arrangementsformer kan benyttes i ei crossløype, både i trening og konkurranse:
Distansecross: Et distanserenn for eldre utøvere kan gjøres ved at utøverne går løypa 1-3 runder. (To runder: 1000+1000m = 2000 meter, tre runder: 3000meter
Individuellstart
- Sprint (prolog og heat)
- Parstart
- Parstart forfølgelse (start på to ulike steder, krever rundløype)
Downhill-cross (legge start på det høyeste punktet i anlegget, Downhillcross bygger på prinsippet om å starte høyestmulig for å oppnå positive høydemetre og FART i løypa.
- Crazy-cross (gå løypa på tid så mange ganger utøveren ønsker i løpet av f.eks 45 minutter, A-B-C finaler etter beste tid utøveren oppnådde.
- Fellesstart (pass på at løypa er utan flaskehals de første 500-700m)
Andre flyttbare crosselementer i løypetraseen:
Legg gjerne inn andre crosselementer i trasèen. Bytt ut hoppene med en slalåmløype. Sett hoppene på andre steder i traseen. Portaler og bjeller på staur osv. (Slike elementer kan også settes opp ved organisert trening og skirenn). Sikksakk slalåm i motbakke, orgeltramp, baklengsport osv.
FLYTTBARE CROSSELEMENTER
- Orgeltramp
- Flyttbare hopp
- Slalåmporter med og uten portflagg
- Korte staur
- Portaler
- Ulike typer løypemarkeringer/skilt, som synliggjør crosselementene
- Løypebånd og evt. gjerder
- Spader
- Drill med isbor
Et stort skilt med et oversiktskart over aktivitetenes plassering, nedfartene, hoppanlegget, gapahuker, utstyrsboder, retningslinjer og illustrasjoner som gir ideer til bruksmuligheter i basisanlegget og langrennscross trasé. Informasjonstavla bør være lyssatt.
Helårsbruk av anlegget skal også ivareta interesser for friluftsliv, fotvandring og sykkelmuligheter.
Note: Sykkelstier vil bli utredet ut fra skissene til langrennstraseer. Langrennstraseer vil bli langt slik at løypemaskiner vil prepparere nye løyper på lik linje med resterende løypenett. Sykkelstier har langt større fleksibillitet og enklere inngrep i naturen og vil best prosjekteres etter at langrennscross og skileik er definert.
Fornyingene av anlegget skal også ivareta dagens krav og behov for universellutforming. Det bør sees på lett adkomst til anlegget. Plassering av hvile- og omklednings-benker. Enkel adkomst til WC.