Permanente crosselementer

Kuleløype

Kuler og staup er et gammelt element i lek og opplæring på ski. Kuler og staup kan lages i en rekke ulike dimensjoner, varierende ut ifra helningsgrad på underlaget, høydeforskjellen mellom kul og staup og avstand i fra kul til kul. 

Illustrasjon: overganger og høyde på kuler og staup

Tabell: basert på løypemaskinpreparering av kuleløype

Overganger : Uansett størrelse på kulene, skal det være jevne overganger mellom kulene. Det skal være opp- og nedbuer som går over i hverandre. Toppen av kulen bør være “litt flat over toppen”

Lengde kuler:

Det anbefales fra 12-17 meter fra topp til topp. (Steder med mye snø, anbefales det at kulene er 15 eller 17meter.)

Bunnpunkt:

Fra topp punktet ned till bunnen skal det gradvis gå ned i en jevn bølge. Samme kurve bygger opp til topp neste kul.

Høyde på kulene

Høyden på kulene kan gjerne variere, men de bør være fra 1,8m-5m. Det kan være forskjellige høyder på kulene i en kuleløype. Kuleløyper lages både i nedoverbakke og flatt terreng. Gjøres dette riktig er preppareringen av kuleløypene lett med løypemaskinen, da er det bare å kjøre gjennom med fresen og klargjøre løypene.

Big-jump/kjempekul

Big-jump kan ha flere gode plasseringer. Den kan være en av kulene i den store kuleløypa. Lag kulen så stor terrenget tillater det. Her gjelder ikke uttrykket «less is more», det er nok heller «bigger is better» som bør styre utformingen av dette elementet. 

 

Bilde: Tre Kuler på flat underlag

  • L15 meter
  • H 1.80m
  • B 4,5m (ca.6m inkl. skuldre)

Her skisseframlegg til kuler (med avstand 15 meter).

Sinuslinjer

Her med radius 20 i botn og topp (kul) med stigning/fall 20 % i høve til 

«horisontalplanet» / «rettlinje i høve normal fallinje». 

Med R=20 så vert «kulhøgde» om lag 1,5-1,7 meter.  

Med større radius vert topp kull (kulhøgde) mindre og  rettlinje for stigning/fall 20 % kortare. 

Kuleløype nedoverbakke

Bl.a tilpasset formasjoner i terrenget

  • L15m
  • H2-2,5m
  • B4,5 +2m på sidene

Bilde: Fire kuler i nedoverbakke 

Kurvatur/dosering i sving

Start gradvis å bygge opp doseringen før selve svingbuen begynner

Inngang kurve   0-20% gradvis økning i dosering

Midt i kurve         20% dosering

Utgang kurve     20-0% gradvis reduksjon av dosering

 

Dosert 180* svingkurve

Punktdrenering

Sikkerhet og visuelt: Pent opparbeidet rundt

Drenering 

Hvor kommer vannet fra ved større nedbørsmengder? og hvor bør vannet ledes bort?

Hva er viktig for at «crosselementene ikke skal få erosjon?

Punkt drenering i doserte kurver.

Vann og avrenning

God plan på grøfter, drenering 

og gjør det skikkelig med en gang

S-svinger med dosering

NB: crossløypa må ha en rett strekke mellom svingene, slik at løypemaskina kan gå fra en dosert kurve, rette opp maskina før til ny dosert kurve motsatt vei. Tilrettelegg slik at løypemaskin finner riktig høydekurve inn og ut av doseringene,

ved å markere innersving/indre radie. Se hvordan disse er grøftet og drenert.

Første svingAndre sving

Dosert reipeløkkje (360*)

Ei reipelykkje er en 360graders sving der løperen kryssser sitt eget spor på vei inn og ut av svingen. Reipelykkja bør legges til et oversiktlig parti og bygges opp med en dosering for bedre flyt og for å skape fart gjennom svingen. Doseringen starter der utøveren går inn i reipelykkja (før svingen starter). Det er en fordel med en romslig inngang. Oppbygging av doseringen støtter svingen gjennom hele løkkja og utøveren får med seg farten ut av svingen.

 

Reipelykkje 360* og kryssende løype

  • Ytre radie min 13m
  • Indre radie 6m
  • 6-7meter bredde fra Ir-Yr
  • Gradvis økning av doseringen i inngangen og tilsvarende gradvis reduksjon av dosering før utgang 

Hvordan bygge en S-svinger/bobbane 

Et av de mest brukte elementene i Tessan IL sitt anlegg på Mån er Bobbanen. Den inspirerer til mye aktivitet og moro. Øistein Formo anbefaler å heller lage en «bobbane» istedenfor en alpin nedfart for frikjøring. Det beste er dersom det er plass i anlegget til begge deler. Årsaken til at Formo anbefaler bobbanen er gleden over å se den egenstyrte aktiviteten elementet skaper.

 Bilder fra Tessan IL (XL-størrelse):


Bilde: Studer terrenget og legg svingene der de kan følge terrenget. 


Bilde: Samme del av banen sett nedenfra.


Bilde: Pynting av arealer utenfor banen, viktig for sikkerheten at alt fjernes og glattes rundt hele banene.


Bilde: Sving som ligger fint og naturlig inn i terrenget.

Bilde: Nedre del av banen slutt føres og kobles inn i oppfarter på siden av nedfarten. Viktig at det lages gode oppfarter som er «raskeste» vei opp. Hvis de ikke er smarte veier opp vil brukerne lage sine egne nye oppfarter.  


Bilde: Fagmann i gravemaskinen besiktiger ferdig bobbane. Pynting rundt gjenstår.

Bilde: Samarbeid med en erfaren telemarkskjører og graver ble benyttet for å finne riktig avstander og doseringer for flyt og fart i banen. En metode som ble brukt var «å løpe» banen for å kjenne på helninger og avstander. 


Bilde: Forming av nederste dosert sving, ut av bob-banenn.

Bilde: Ferdig formet siste kurve, pynting og fjerning av stein utenfor banen gjenstår. 

Fagmann bak spakene i gravemaskinen er avgjørende for å få til et sluttprodukt med høy kvalitet. På Mån var løypekjører også vesentlig i det praktiske arbeidet med designen av banen. Vurdering av hvordan maskinen skal preparere løypa, vurdere hvordan 1 meter snø legger seg i anlegget og hvordan dette skal preppes med løypemaskin. Vurdere om løypemaskinen trenger egne arealer for å vende og snu og kjøre inn og ut av anlegget. Godt anleggsdesign gir rasjonelt preparering og vedlikehold av anleggets drift gjennom vintersesongen.

Byggetekniske detaljer

Lengde på bakke før bygging: 92-93meter 


Bilde: Blåstrek 92,2 m

Lengde på BOB-bane ferdig bygd: 130meter -150 meter avhengig av hvor langt det måles, blå strek i bildet nedenfor.

Bilde: Lengde på BOB-bane ca. 150 meter

Tekniske mål: 

Bilde: Gjennomført med målbånd fysisk i bakken. 

Bilde: Helningsgrad på bakken 20-23°, helningsgrad i doseringene på svingene 12-15°. 

Svingradius 6,7m -7,2m og 10,7m. 

Bredden på bob-bana er ca.6 meter, det er større bredde gjennom de doserte svingene ca. 7-8 meter.

Løypemaskin størrelse påvirker utforming av doseringene:

En stor løypemaskin krever større arbeidsrom i inngangen til dosertkurve enn det en mindre løypemaskin krever.  

Helningsgrad i doseringene:

Helningsgraden i svingene bør ligge på ca. 12-15°. Lages disse for bratte vil det bli utfordrende å jobbe med doseringene når det blir mer og mer snø utover vinteren. Normalt i løpet av vinteren bygges disse doseringene på Mån seg opp 1- 1 1/2meter. 

Plant og slett underlag

Når traseen er plan får løypemaskinen best forutsetninger for å lage en god preparering av bob-traseen. Blir det «knekk» i overganger vil ikke maskina klare å planere traseen godt nok.

Bredden på bob-bana

Bredden på bob-bana er ca.6 meter, det er større bredde gjennom de doserte svingene ca. 7-8 meter.

Alt bildemateriell er det Tessan IL som har tatt i de ulike fasene i byggeprosessen. Dette materiellet er stilt til disposisjon til bruk av NSF. En stor takk til Øistein Formo opphavsmann bak ideen og byggingen av Langrennscrossanlegget på Mån ved Lemonsjøen i Oppland. 

Magasug

Som betegnelsen “magasug” hentyder, så kan dette være et element som kan være utfordrende for løperne.  Eksempel på et slikt element kan være en bratt nedoverbakke med en påfølgende brå sving.  Lite eller ingen preparering vil ytterligere øke vanskelighetsgraden.