Sportslig suksess i et annerledes og krevende år

Vi går inn i en jule- og nyttårsfeiring som igjen blir annerledes. Året 2021 startet og blir avsluttet på samme måte – med begrensinger og nedstengning. 

- Det har virkelig vært et annerledes år. Vi startet året med nedstengning og avslutter med det samme. Samtidig har det vært et godt år for norsk skisport med veldig gode internasjonale resultater sist vinter og inn mot årets sesong. Jeg vil starte med å gi honnør til dere alle for hvordan man hele tiden har klart å tilpasse seg nye begrensninger, restriksjoner og forutsetninger. Spesielt sist vinter ble det mange endringer. Skisporten klarte å holde aktiviteten i gang så godt det lot seg gjøre innenfor det myndighetene tillot oss. Og inngangen til denne vinteren har gitt oss gode snøforhold mange steder og mye aktivitet. Derfor er det ekstra synd at helsemyndigheter og regjeringen nok en gang så seg nødt sette begrensinger for nærkontakter som også påvirker skisporten som alt annet, sier skipresident Erik Røste.

I dette juleintervjuet ser 61-åringen tilbake på året vi snart har lagt bak oss – og ikke minst framover til alle arrangementene på norsk jord i 2022.

- På toppidrettsnivå har vi nok en gang hatt en av tidenes beste sesonger med stor suksess under VM i nordiske grener og VM i alpint samt World Cup-seirer på rekke og rad. Vi har hatt en god sesong. Samtidig bar denne høsten preg av hoppsaken, som har vært en stor belastning for hele organisasjon og Ski-Norge. Saken har utvilsomt preget oss. Det var en sak vi gjerne skulle vært foruten. Styret, hoppkomiteen og administrasjonen vil ta sitt ansvar for at vi skal etablere gode samarbeidsformer framover med fokus på aktiviteten, noe som selvfølgelig er vårt felles mål. Så håper vi evalueringsutvalgets rapport, når den kommer, peker på hva som kan gjøres annerledes for å unngå slike interne konflikter som er så ødeleggende for oss alle sammen, sier Røste.

Koronapandemien har preget hverdagen til folk flest siden mars 2020. Til tross for nedstengning og mange begrensninger, har skifolket sørget for aktivitet landet rundt.

- Det er noe av det som har imponert meg mest gjennom hele koronaperioden, hvordan organisasjonen snudde seg rundt og tilpasset seg nye regler, og ikke minst var kreative og fant øvelser og konkurranseformer innenfor det som var tillatt. Vi skal ikke legge skjul på at det har vært svært krevende og at det er aldersgrupper og grener hvor det har vært store utfordringer. Barne- og ungdomsidretten har i stor grad fått holde på med aktivitet, foruten en liten periode i fjor vinter. Men på junior- og seniornivå, spesielt i langrenn, har det vært få muligheter for konkurranser. De siste dagene har jeg fått mange mailer og telefoner fra bekymrede foreldre og trenere. Alle er urolige for smittesituasjonen, og hvordan skiaktivitetene til vinteren vil bli preget av den. Og jeg vil bare understreke - det er Skiforbundet og Skistyret også. Den vanskelige situasjonen er noe alle har følt sterkt på. For like viktig som medaljer i OL og PL denne vinteren er at vi klarer å holde alle de som har lyst til å være en del av skifamilien, fortsatt motivert. Det er svært krevende for alle de som hver eneste dag står på rundt omkring i klubbene når det på nytt innføres begrensinger. Jeg har stor respekt for alle dere som står i dette og forsøker på en best mulig måte å skape mest mulig aktivitet innenfor de til enhver tid gjeldende reglene som myndigheten bestemmer, sier Røste.

Med nye begrensninger handler mye om å sikre kompensasjonsordninger når idretten igjen blir rammet gjennom avlysninger, økte kostnader og tomme tribuner. 

- Vi, sammen med resten av norsk idrett, må ta vår del av ansvaret for å begrense pandemien. Den er verdensomfattende og krevende for alle. Vi skal prøve å begrense smitten så mye som mulig. Vi skal og må forholde til de reglene som til enhver tid gjelder, men samtidig prøve å skape mest mulig aktivitet innenfor det mulighetsrommet vi har. Så lenge vi driver utendørsidrett og holder god avstand, er det mulig med aktivitet. Vår oppgave er å informere helsemyndighetene på en best mulig måte om at skisporten som i sin natur er med avstand og utendørs, har vist seg å være trygg. Skiidretten har vist at vi har håndtert det på en god måte, for vi har ikke hatt smitteutbrudd knyttet til vår aktivitet. Vi skal arbeide for at det blir færrest mulig begrensinger.

- Samtidig må vi sørge for at idretten får gode kompensasjonsordninger, slik at dersom det blir økonomiske tap, så blir man kompensert for det. Det viktigste nå er å prøve å holde motivasjonen oppe for barn- og unge. Rekruttering er noe av det viktigste vi kan jobbe med. Ikke bare skisporten, men norsk idrett, har opplevd at mange er blitt borte under koronapandemien. Oppfordringen og håpet er at vi klarer å ta vare på flest mulig av dem som blir skadelidende nå, sier skipresidenten alvorlig.

Skiklubber landet rundt gjør en fantastisk jobb – både for medlemmer og andre. Nå handler mye om å fange opp alle dem som nyter godt av dugnadsånden ute i klubbene, men som av ulike årsaker likevel ikke er medlemmer.
- Det er ingen tvil om at skisporten har sørget for mye aktivitet gjennom pandemien. Mye har vært nedstengt, men våre grener skjer utendørs og med god avstand. Da har vi hatt helt andre muligheter. Det var svært mange som brukte ski som aktivitetsform sist vinter. Og vi har som dere vet to målsettinger i Norges Skiforbund. Det ene er å være verdens beste skinasjon, som vi flere ganger viser at vi er, men det er like viktig at vi skal være en nasjon bestående av skiutøvere livet ut. Ski skal være et naturlig valg for nordmenn om vinteren. Klubbene gjør en fantastisk jobb for å tilrettelegge for aktivitet langt utover de som er medlemmer hos oss. Den samfunnsoppgaven er viktig, og den blir verdsatt. Det er få som gjør noe bedre for folkehelsen enn den aktiviteten skisporten og klubbene våre gjør.

Vi går inn i julehøytiden med forventninger til blant annet Tour de Ski og den tysk-østerrikske hoppuka. Og når kalenderen viser 2022, så står Norge klare til å arrangere mange skirenn.

- Jeg sto på Lillehammer nylig og tenkte på at det var 21 måneder siden sist vi arrangerte en internasjonal konkurranse på norsk jord. Siste konkurransen som vi gjennomførte var Raw Air på Lillehammer 10. mars 2020. Det var utrolig deilig å få se at vi endelig var tilbake på den internasjonale kalenderen. Til vinteren har vi vel nesten flere høydepunkter enn noen gang. VM i snøsport for parautøvere, skiflygings-VM i Vikersundbakken og full World Cup-kalender i en rekke grener samt junior-VM i langrenn på Lygna. Mitt håp er at vi får gjennomføre det. Det vil være bra for norsk skisport, arrangørene våre, interessen og alt sammen. Vi står foran en veldig spennende sesong hvor vi må forsøke å legge til rette for både elite og barne- og ungdomsarrangement. Begge deler er like viktig. Det blir dessverre ikke publikum under para-VM. Det vet vi allerede nå, men vi håper at publikum får være til stede under World Cup-rennene i mars og ikke minst skiflygings-VM i Vikersund. Først og fremst for utøverne vil det være en stor forskjell. Det er noe annet å konkurrere foran ei fullpakket slette i Vikersundbakken enn om det ikke er publikum der under et verdensmesterskap. Vi håper samfunnet er gjenåpnet, men vil selvfølgelig forholde oss til de retningslinjene og reglene som til enhver tid gjelder. Drømmen om folkefest kan ingen ta fra oss, så får vi se hvordan situasjonen er mot slutten av vinteren, sier Røste.

Nå ser skipresidenten fram til noen rolige juledager med familie og venner. 

Ribbe, pinnekjøtt eller torsk på julaften?

- Det er ribbe, definitivt. Det har jeg vokst opp med. Jeg har riktignok en sønn som ønsker noe annet enn ribbe, men resten av familien er veldige klare: Det blir ribbe i år også.

Hvilken julekake liker du best? Baker dere selv?

- Jeg baker i hvert fall ikke selv, men kona Marit baker litt. Vi er nok egentlig ikke en kakefamilie. Vi har noen julekaker, men det er ikke alltid vi får spist dem opp. Den jeg er mest glad i baker kona til Bjørn Dæhlie, Vilde. Hun lager en nøttevariant med sjokolade som visstnok heter «vepsebol». Den blir fort borte.

Hva setter du mest pris på med julen?

- Det er tiden sammen med familie og gode venner i en litt rolig tilværelse. Du har god tid til å være sammen og har lange måltider. De siste 10-12 årene har vi vært på hytta på fjellet, hatt gode skiturer og fin avslapping med god mat etterpå. Det setter jeg veldig stor pris på.

Hvilken julegave husker du best fra barndommen?

- Oioi. Jeg er veldig dårlig på julegaver. Familien synes det er vanskelig å kjøpe julegaver til meg, for de hevder jeg kjøper det har jeg lyst på når jeg selv trenger det. Jeg vokste opp i en annen tid. Jeg husker jeg fikk en radio en gang som jeg kunne ha på rommet mitt. Da kunne jeg lytte på Radio Luxemburg og musikk da jeg la meg. Det husker jeg var stort! I dag er det vel ingen som har en radio lenger.

Hva er ditt julegavetips i år?

- Jeg er veldig glad i harde pakker, ting jeg kan bruke i treningssammenheng. Det er spennende med skiutstyr eller ting til sykkelen jeg bruker mye. Hobbyen min er å være i aktivitet, om det er på ski, sykkel eller løping. Ting jeg kan bruke til det, er jeg glad i.

Tror du på nissen?

- Med tanke på sportslige resultater, så er det vel fortsatt lov å tro litt på julenissen... De siste årene har jeg vært julenisse for en hyttenabo med små barn. Jeg kjenner faren i familien godt, men ikke barna. Og barna kjenner ikke meg. De begynner riktignok å bli store og skjønner at det ikke er en vanlig julenisse, men de forstår ikke hvem det er. Så det er veldig hyggelig å være nissen, og enda mer gledelig at barna fortsatt tror på nissen.

Hvordan er det å være skipresident og bli bedt i juleselskaper og så er det skirenn på TV?

- Det er et veldig godt spørsmål. Det er ikke alltid like enkelt. Med FIS-appen er det blitt litt lettere, for da kan jeg ha en viss kontroll over det som skjer. Selv om jeg er fysisk til stede i en middag, så hender det jeg må kikke litt ned på telefonen. Jeg prøver å holde meg godt oppdatert. Det kommer litt an på hvem du spør i familien, men det er ikke slik at de andre må tilpasse selskapene til når det går ski på TV, avslutter en lattermild og juleklar skipresident.