Hopp til innhold

Fra det digitale møtet

Innspill til nytt partiprogram

Nylig deltok vi på et innspills møte til nytt partiprogram i Høyre.

Prosessen videre med partiprogrammet er at det åpnes for innspill, før programkomiteen legger frem et andreutkast rundt årsskiftet. Selve programmet vedtas på Høyres landsmøte til våren. Anne Berit Figenschau (som tidligere satt i idrettsstyret) er medlem av Høyres programkomite. På møtet ga hun en presentasjon av arbeidet så langt før det ble åpnet for innspill. Erik Unaas og Sebastian Henriksen var med i møtet i tillegg til stortingsrepresentant Tage Pettersen, som også er medlem av familie- og kulturkomiteen.

Vedlagt Erik Røstes innlegg fra Norges Skiforbund:
Tusen takk for invitasjonen og takk for at dere søker våre innspill – et eksempel til etterfølgelse. Koronatiden har enda tydeligere enn tidligere vist idrettens store betydning i lokalsamfunnet som den sosiale møteplassen, som limet hvor barn og unge kan møtes til lek og moro sammen med venner i trygge omgivelser.

I en debatt på Dax18 15. september sa Barneombud Inga Bejer Engh blant annet;
- Idretten er en viktig mestringsarena og videre at idretten er den beste samfunnsmessige investeringen vi kan gjøre for å ta vare på barn og unge.

Dette er godt understreket i forslaget til partiprogrammet fra Høyre hvor det står;
- Idretten og frivilligheten er hjørnesteiner i både lokalsamfunnet og for det sosiale limet i samfunnet.

- Og at Høyre vil satse idrettsanlegg og tilrettelegge for at alle som ønsker det, kan delta i fysisk aktivitet.

Tre kulepunkter jeg vil vektlegge som innspill til Høyres partiprogram sin idrettspolitiske del;

1) Bekymring for hva som skjer under og etter pandemien og frykt for at «The winner takes it all». Vi ser at sponsormarkedet strammer seg til og jeg frykter at det kan bety at de største blir større og de minste blir mindre. Det merkes allerede på de mindre idrettene og på de lokale idrettslagene. Det er viktig at vi klarer å opprettholde det mangfoldet og bredden i idretten, som både har vært og skal være vår styrke. Det vil kreve mer av det offentlige en periode da de lokale bedriftene ikke lenger har sponsorkroner å avse til idrettslagene og sponsormarkedet nasjonalt blir betydelig smalere.

Da er vi over på pkt 2, for å få til dette, er vi avhengige av en stabil og forutsigbar finansiering. For 4 år siden så takket jeg for at dere har tilrettelagt for en økning i tippenøkkelen. NSF som stort sett resten av norsk idrett står fjellstøtt bak enerettsmodellen. Men, dette handler ikke først og fremst om stabilitet og forutsigbarhet, men om ansvarlighet.

I 2008 støttet NSF avviklingen av spillautomatene i Norge. Det betydde et inntektsbortfall for oss opp mot 75 millioner i året. Det sa vi ja til nettopp fordi vi mener at hensynet til de spillavhengige veier tyngst.

En lisensordning er de facto en gjenåpning av automatmarkedet, men nå ikke bare på butikken eller bensinstasjonen. Nei, det vil bety at vi får automatene inn i fotballgarderoben, i skolegården i bursdagsselskapet, på kjøkkenet i stua og sannsynligvis også på soverommet.

Ingen lisensmarkeder har en totalgrense for hvor mye du kan spille for som vi har i Norge. Sverige har innført en midlertidig koronagrense på 5.000 i uka. Det høres jo bra ut, men med 75 lisenshavere betyr det en tapsgrense på 1,5 millioner pr. måned.

Dette kunne jeg snakket mye om, men nøyer meg med å avslutte med å modernisere et utsagn fra min forgjenger som alltid sa at det er enklere å kontrollere en server på Hamar eller en server på en båt i Middelhavet utenfor Malta. I dag ligger vel alt i en sky. Derfor:

- Det er enklere å kontrollere en sky om svever over Mjøsa enn en sky som svever over Middelhavet. Det er definitivt mer usikkert farvann og mer uvær i Middelhavet!

Punkt 3 gjelder avsnittet om å legge til rette for mer egenorganisert idrett. Som representant for en idrett som har masse egenorganisert aktivitet, støtter vi det. Men her kreves det enn definisjon av hva egenorganisert idrett er. For meg så handler dette punktet først og fremst om tiltak som bygger og utvikler anlegg som kan benyttes av alle.

Støtt gjerne store kommersielle arrangementer som kan være til inspirasjon for unge, men for oss blir det feil å legge det innunder paraplyen, egenorganisert idrett! Deltakerne er organisert og det legges lite eller ingenting igjen lokalt i form av nye anlegg eller kompetanse.

Glem ikke at vi i idretten har masse kompetanse og helt sikkert mange ideer på hvordan egenorganisert idrett kan utvikle seg å nå flere i befolkningen. Idretten er en ressurs i den sammenheng – ikke en motpart!

nif-epi04, 04