Hopp til innhold

Erik Røste (NTB scanpix)

Norsk idretts samarbeid med Kina

Den siste tiden har det vært debatt om det er riktig bruk av offentlige midler å hjelpe kinesiske utøvere mot et OL/PL på hjemmebane i 2022. Hvorfor skal Norge som verdens beste vinteridrettsnasjon bruke ressurser på dette?

Av skipresident Erik Røste

I OL i Pyeongchang i 2018 vant norske utøvere 39 medaljer. Vi satte ny olympisk rekord. Ingen nasjon har noen gang vunnet så mange medaljer i et vinter-OL. 34 av disse medaljene ble vunnet av utøvere tilknyttet Skiforbundet. I VM i nordisk og alpint året etter, vant norske utøvere til sammen 39 medaljer.

Det imponerer andre vinternasjoner over hele verden.

Fra tid til annen stilles det spørsmål om Norges resultater er ødeleggende for interessen, kanskje først og fremst i langrenn. Det er grunn til å være bekymret. Det er stort for oss nordmenn å se på de flotte norske resultatene fra Østersund i helga, men kanskje ikke like interessant for tilskuere i andre land.

Hva kan vi som verdens beste nasjon, gjøre med det? 

Norges Skiforbund har valgt å være åpne og inkluderende, vise hva som fungerer for oss og bidra med kunnskap, kompetanse og erfaring til det internasjonale fellesskapet.

Ett av tiltakene vi har hatt suksess med er vår årlige internasjonal juniorlandslagssamling i langrenn. Siden 2013 har Norges Skiforbund, sammen med Equinor, vært vertskap for ei ukes samling for ca. 200 utøvere fra hele verden. Ved å få treningstips av de norske landslagstrenere og trene sammen med norske utøvere får de muligheten til å bli kjent med den norske treningskulturen, helt uten kostnad for den enkelte deltaker.

Sammen med FIS og VM-søker Trondheim, har vi arrangert trenerseminar for verdenscup-trenere i langrenn. Både Petter Northug, Marit Bjørgen, trenere fra Norge og andre nasjoner har vært innledere og foredragsholdere. Spesielt har det blitt høyt verdsatt at de norske stjernene har vist stor åpenhet om sin egen trening og treningsmetoder.

På den årlige storsamlingen til hopp er det utenlandske deltakere, og vi har arrangert «Youth cup» i kombinert for å utvikle kombinertsporten både for kvinner og menn.

Norges Skiforbund bruker betydelige ressurser på kunnskapsdeling med andre nasjoner hvert år da vi mener at dette er et ansvar vi har som den største og mest dominerende skinasjonen i verden. Dette er tross alt «vår» sport og ingen tjener mer på det enn oss.

I 2017 ble det inngått en idrettsavtale mellom Norge og Kina. Kina, som neste arrangør av OL/PL, ønsket bistand til å utvikle egne utøvere. Kina har som mål om å introdusere skisport til 300 millioner kinesere i perioden fram til 2022. Deres innsats og ressursbruk på dette området åpner opp for en spennende utvikling for skiaktiviteten og en enda bredere utbredelse av sporten vår. Det er en selvfølge for Norges Skiforbund å være positiv til dette.

Et samarbeid med et annet land, og spesielt i denne sammenheng, med en helt annen kultur, krever gode og grundige prosesser for å ivareta de verdiene som er så viktige for den norske idrettskulturen. Barneidrettsbestemmelsene må følges, det må være et troverdig antidopingarbeid osv. For å koordinere Kinasamarbeidet, var det derfor helt avgjørende at Norges Idrettsforbund tok en sentral rolle i dette koordineringsarbeidet.

Norges Idrettsforbund søkte derfor kulturdepartementet om ekstra tilskudd til denne koordineringen og for å bidra til at idrettsavtalen som var inngått på regjeringsnivå, skulle oppfylles. NIF mente sammen med de berørte særforbundene, at dette prosjektet ikke skulle tas av tippemidlene til norsk idrett. NIF fikk penger, men som en del av tippemidlene. Det er viktig å understreke at dette ikke er penger til å dekke kinesernes kostnader, men til koordineringen. Kina skal selvfølgelig dekke sine egne utgifter.

Jeg har ikke noe problem med å forstå de negative reaksjonene knyttet til at bevilgningen ble en del av tippemidlene. 3,2 millioner kroner er mye penger for de som hver eneste dag bruker det meste av sin fritid på dugnadsarbeid for å få endene til å møtes. Men, sett i lys av at norsk idrett i samme periode på fire år har fått overført ca. 10 milliarder til idrettsformål, er det samtidig viktig å se det store bildet i denne debatten.

Samarbeidet med Kina har vært positivt både for norsk idrett og norsk næringsliv. Det har vært stor verdiskaping med mange nye arbeidsplasser i Norge. Bare i Meråker er det i dag 13 heltidsansatte knyttet til dette samarbeidet som kineserne betaler for. Unge utøvere fra de to nasjonene trener sammen, er sammen i sosiale settinger og utvikler gode relasjoner. Kulturutveksling er ringvirkninger av samarbeidet som vi heller ikke skal undervurdere.

Jeg er helt sikker på at Meråker Videregående skole, Norges Toppidrettsgymnas og alle andre organisasjoner og institusjoner som har inngått samarbeid med kineserne har vært helt avhengig av NIF sin hjelp og støtte.

Det avsluttede samarbeidet med Skiforbundet hopp, viser at samarbeidet også er utfordrende. Med hjelp fra NIF, KUD og den norske ambassaden i Kina er håpet å finne løsninger til det beste for alle involverte. Det håper vi at skal løse seg i løpet av kort tid.

NIF-EPI03, 03