Hopp til innhold

Fra idé til realisering

Skal vi lykkes i å etablere et nytt, eller utvide og utvikle et eksisterende, skianlegg, må vi ha gode prosesser. Her har vi samlet råd og tips om vegen fra idè til drift, samt enkeltspørsmål som må besvares for å komme i mål med ditt prosjekt.

1. Prosjektgjennomføring

Fra idè til realisering av det ønskede skianlegget kan være en krevende prosess. Heldigvis finnes det mye informasjon, som kan lede prosjektgjennomføringen på rett veg. På www.godeidrettsanlegg.no gis generell informasjon om etablering av gode idrettsanlegg. Her ligger også prosjektmodellen, som gir en konkret prosjektmal for etablering av ulike typer idrettsanlegg. Prosjektmodellen kan brukes sammen med grenspesifikke veiledere;

I tillegg kan du finne tips og råd om blant annet grunnerverv, reguleringsprosesser og byggesøknader, samt ikke minst finansiering, her på anleggsweb.

2. Grunnerverv

Om dere skal lage langrennsløype, hoppbakke, alpinbakke, snøpark eller skileikanlegg, må dere ha bruksrett til arealet anlegget skal etableres på. Her finner dere råd og tips om hvordan dere kan gå fram når dere trenger arealtilgang.

Grunnerverv innebærer å sikre bruksrett til arealet anlegget skal etableres på. Grunnerverv sikres normalt gjennom en privatrettslig avtale med grunneier om bruk/leie eller kjøp, men kan også oppnås gjennom ekspropriasjon. Bruk og leie av areal kan skje med eller uten betaling.

Grunnerverv behandles i følgende veiledere;

Avtale om bruk, leie eller kjøp oppnås gjennom ulike prosesser. Her gis noen grunnleggende råd, som fungerer i de fleste tilfeller;

  1. Søk bistand hos personer med erfaring og kompetanse innen grunnerverv. Slik kompentanse kan finnes innad i klubben, blant foreldre eller andre mulig frivillige.  Om kompetansen ikke er tilgjengelig innad i skiklubben, kan kjøp av noen få timer bistand være god investering.
  2. Kontakt grunneier tidlig. Om grunneier får informasjon om anleggsplanene via andre, eller han/hun på andre måter opplever at dere «tar dere til rette» i forhold til han/hennes grunn, kan dette påvirke videre dialog negativt.
  3. Søk minnelig avtale. Ekspropriasjon er en «sikkerhetsventil», som kommunen kan hjelpe dere med om nødvendig, men normalt ønsker å unngå. Ekspropriasjon krever gjerne særlig sterk (politisk) vilje i kommunen til å realisere anleggstiltaket, gjerne kombinert med at grunneier oppleves uvillig til å bidra til fellesskapets beste.
  4. Bruk avtalemaler. Avtale om leie eller kjøp bør etableres basert på maler og/eller avtaler som har vist seg å fungere. Sørg for at alle nødvendige formaliteter i avtalen fanges opp. Skiforbundet har eksempelavtaler, som kan benyttes. Disse kan oversendes på forespørsel til marit.gjerland@skiforbundet.no eller tommy.rudihagen@skiforbundet.no.
  5. Unngå bindinger som kan hindre offentligrettslige tillatelser. Vær forsiktig med avtaler der grunneiers økonomiske interesse skal ivaretas gjennom de offentligrettslige reguleringer og tillatelser anleggsetableringen er avhengig av. Eksempel på slike problemstillinger er bindinger for sikre billig eller gratis arealtilgang. Slike «koblinger» kan være fristende for å spare penger, men kan gjøre realisering unødvendig komplisert. Om det skal etableres slike bindinger, sjekk på forhånd ut om bindingene ikke blir til hinder for de kommunale tillatelser anleggstiltaket er avhengig av.
  6. Du må ha avtale med grunneier. Husk at avtale om tilgang til areal er en forutsetning for å søke spillemidler.

Om bistand fra skiforbundet

Skiforbundet forsøker å dele kompetanse og erfaring vedrørende grunnerverv for skianlegg, ikke minst ved å koble de som har erfaring med dere som har anleggsplaner. Da kan god praksis bringes videre, og en slipper at samme feil gjentas mange ganger. Har du spørsmål, gå til kontaktpersoner.

3. Regulering og byggetillatelse

Å etablere skianlegget krever at en har rett til å bruke arealet til det formålet en ønsker. Slik rett krever normalt en offentligrettslig tillatelse, i praksis en byggetillatelse. Slik tillatelse gis gjennom administrative og politiske prosesser i kommunen anlegget er lokalisert.

Byggetillatelsen som kreves gis iht. plan og bygningsloven. Plan og bygningsloven gir en type planhierarki, der byggesøknad gis iht. en vedtatt reguleringsplan, som igjen bygger på en overordnet kommuneplan, se figuren nedenfor.

For å se sammenhengen mellom de ulike plannivåene, les;

Etablering eller utvidelse av et skianlegg krever normalt at det aktuelle arealet i kommuneplanens arealdel er avsatt til «bebyggelse og anlegg». I tillegg kreves i mange tilfelle - men ikke alltid - en reguleringsplan før kommunen kan behandle en konkret byggesøknad.

Det er ikke uvanlig at et anlegg planlegges i et område som i utgangspunktet har et annet formål enn det som kreves, se også plan- og bygningsloven § 11-7. Arealformålet skal da - som utgangspunkt - endres. Endring av arealplanen i en kommune skjer normalt ved rullering hvert fjerde år. Din klubb bør følge med og sørge for å spille inn areal- og anleggsbehov ved slik rullering, og ikke minst følge opp prosessen helt fram til areal avsettes til ditt formål.

Når arealbehovet - eller planen for det nye skianlegget - dukker opp, kan det være lenge til neste arealplanrullering. Om en da ikke har tid til, eller ønsker, å vente på at arealplanen rulleres, kan det søkes dispensasjon fra eksisterende arealplan. Det kan også i den konkrete byggesøknad søkes dispensasjon fra vedtatte reguleringsplan.

Selv om kommunens behandling av arealplaner, reguleringsplaner og den enkelte byggesøknad må følge plan- og bygningsloven er det stor forskjell i formell og reell beslutningsstruktur og saksbehandling kommunene mellom. Å sette seg inn i hvordan saksbehandlingen formelt og reelt fungerer i din kommune er derfor klokt.

Noen grunnleggende råd i prosessen for å sikre de offentligrettslige tillatelser er;

  1. Ta tidlig kontakt med kommuneadministrasjonen, da ved avdelingen som har ansvar for plan og byggesaker. Avklar planstatuser, krav og prosesser som blir nødvendig i din kommune og for dit anleggstiltak. Lag en plan for hva som må skje, og i hvilken rekkefølge, fram til tillatelsene er på plass.
  2. Søk bistand fra personer som kjenner plan- og reguleringsprosesser. Disse kan finnes innad i klubben, blant foreldre eller andre mulig frivillige. Om kompetansen ikke er tilgjengelig innad i skiklubben, kan kjøp av noen få timer bistand være god investering.
  3. Benytt idrettsrådet aktivt. Idrettsrådet i kommunen har en rolle fastsatt i idrettsforbundets lovverk. Idrettsrådets rolle og påvirkningskraft varierer likevel fra kommune til kommune. Du bør;
    1. Avklare idrettsrådets rolle og påvirkningskraft i din kommune
    2. Om idrettsrådet rolle er av betydning;

                                               i.     Passe på å få valgt inn en aktiv og tillitsvekkende representant fra din klubb og skiidretten til idrettsrådet.

                                              ii.     Bruk idrettsrådet og klubbens representant i idrettsrådet aktivt også i arbeidet med å sikre de offentligrettslige tillatelser.

  1. Arbeid både administrativt og politisk
    1. Det er kommunens administrasjon som gjennomfører de praktiske planprosesser, og innstiller til politisk behandling. God dialog med administrasjonen, samkjørte prosesser og avklart forhold til hva som kreves for at kommunene skal behandle sakene, er avgjørende for å nå fram.
    2. Arealplaner og reguleringsplaner behandles politisk. Også dispensasjonssøknader, om de er nødvendig, behandles ofte politisk. Start derfor tidlig med å;

                                               i.     Finn ut hvilke politisk valgte personer som vil være viktige at støtter ditt prosjekt. Se både da på hvilken rolle de er valgt inn i lokalt, samt hvilken rolle de har i sitt parti.

                                              ii.     Kontakte politikerne enkeltvis eller som grupper. Be om møter for å orientere om ditt anleggstiltak, og ikke minst gi rom for innspill og spørsmål.

                                             iii.     Om nødvendig; Legg en egen plan for oppfølging av de politiske beslutningsprosesser.

                                             iv.     IKKE vent med politisk dialog til dere eventuelt har møtt utfordringer overfor administrasjonen i kommunen. Bruk politisk dialog tidlig og positivtikke til å klage på administrative prosesser.

  1. Vurder hvilke rolle media, interesseorganisasjoner og andre kan ha i prosessene fram til de nødvendige tillatelser er på plass. Vær forsiktig med negativ kommunikasjon.
  2. Ha full åpenhet om all dialog. Da unngås også at kommuneadministrasjonen opplever dialog med politikere eller via media som mistillit til de administrative prosesser, men som ledd i en samlet orientering om anleggstiltaket fra skiidrettens side.
  3. Tenk også på kommunens strategiplaner. Kommunens arealplaner har som formål å realisere kommunens overordnede planstrategier. At (ski)idretten har en plass i de overordnede mål og strategier, kan derfor ha stor betydning når konkrete areal skal avsettes eller omreguleres til det formålet du ønsker. Det anbefales derfor;
    1. Løpende, også når dere ikke har et konkret tiltak rett om hjørnet, å bidra til at (ski)idrettens rolle har en tydelig rolle i kommunens mål og strategier.
    2. Når du har et konkret prosjekt; Let etter argumenter i allerede vedtatte kommuneplaner og strategier for hvorfor ditt anleggstiltak skal få de nødvendige areal og tillatelser.

Om bistand fra skiforbundet

Skiforbundet forsøker å dele kompetanse og erfaring vedrørende nødvendig regulering og byggestillatelse for skianlegg, ikke minst ved å koble de som har erfaring med dere som har anleggsplaner. Da kan god praksis bringes videre, og en slipper at samme feil gjentas mange ganger. Har du spørsmål, gå til kontaktpersoner.

 

NIF-EPI01, 01