Slalåm

Du trenger kjegler, kinahatter, staur eller gamle skistaver med trinse.
Dette bruker du til å sette slalåmløyper.
Som i mange andre øvelser skal utøveren få "flyt", og litt av den utfordringen ligger på deg som skal sette løypa.  Å sette en god slalåmløype er ikke noe man klarer på første forsøk. Her må du observere løpere, flytte litt på kjegler og staur dersom du ser at det blir for mye stopp.
Alpinister snakker om traversering, setter du løypa så utøverne må gå mye på tvers av fartsretningen kan det føre til en større utfordring og en traversert løype.

Avstand mellom portene er også viktig, står de tett blir det utfordrende har du lenger avstand blir det enklere. 
Din oppgave er å tilrettelegge så utøver opplever både utfordringer og flyt, dette kan endres gjennom økta med å "utvikle" løypa.
Ønsker du å øke instensitet kan paralell løyper der to jevne løpere utfordrer hverandre skape litt ekstra innsats.

I langrenn brukes løyper både på flatmark, motbakke og i nedoverbakke. 
Gjennom å bruke terrenget til å skape denne variasjonen vil du også bidra til at utøverne utvikler varierte ferdigheter.

Slalåm passer utmerket som en stasjon i en løype.

Tilpasning for funksjonshemmede

Svaksynt- blind:
Tips om tilrettelegging av portal/slalåmløype finner du her.
Tips om ulike ledsagerteknikker finner du her.

Bevegelseshemmet sittende:

• Viktig med faste skispor og feste for stavtak.

• Øvelsen er bedre egnet for utøvere med  lav skade, enn de med høy skade.

Tips om tilrettelegging av portal/slalåmløype finner du her.

Bevegelseshemmet stående:
For utøvere med større funksjonsnedsettelser i bein eller  halvsidig/ensidig lammelser, kan øvelsen være utfordrende.
Tips om tilrettelegging av portal/slalåmløype finner du her.

Utviklingshemmet:
Tips om tilrettelegging for målgruppen finner du her.

Hørselshemmet:
Tips om tilrettelegging for målgruppen finner du her.