Idrettspappa Jan Richard Myhrvold hyller det lokale skifellesskapet som har hjulpet datteren til VM

Mathilde Myhrvold er yngste utøver som er tatt ut i Norges tropp til VM i Oberstdorf. 22-åringen går til vanlig for Equinors rekruttlandslag. 

Pappa Jan Richard forteller at skikarrieren begynte i det små med vafler og DDEs «E6» på anlegget på Vind skistadion. 
- Det begynte med at det var morsomt å dra på klubbrenn, hvor man møter venner og blide foreldre. Vind IL la alt til rette med løypekjøring og dugnader, og ikke minst med stemning, vaffelsteking og musikk. De årene man er yngre betyr det fryktelig mye med et sånt felleskap, sier Myhrvold.

Myhrvold beskriver også hvordan «stemmen fra Vind» Kåre Martinsen satte sitt preg på klubbrennene.
- Kåre er ikke aktiv som speaker på klubbrenn lenger, men er over 80 år og løypekjører. En skikkelig ildsjel. Samme hvordan rennet gikk for utøveren var det artig å høre på han. Han fant alltid noe hyggelig å si om deltakerne. Sånt inspirerer en jo til å stå på videre.

 Det lå ikke i kortene at Mathilde skulle bli langrennsløper, hun vekslet lenge mellom ski, turn, håndball og friidrett.
- Vi har alltid tatt treningen veldig gradvis. Mathilde drev ikke aktivt med langrenn før hun ble elleve. Når det er sagt så vi tidlig at hun var utrolig «tarrin», som vi sier på Toten. Seks år gammel staket og staket hun, humrer Myhrvold.

Han roser miljøet i Vind IL og Gjøvik Toten Langrenn. 
- All ære til Mathilde for at hun har pågangsmot og struktur. For meg som far, smører og trener har det lokale skimiljøet vært uvurderlig. Der har vi hatt noen å prate med om ski, legge planer og treffes. I miljøet er det fantastisk fine folk som man kan stole på. Vi hadde en veldig god treningsgruppe på Vind, det jeg savner mest er nok å være på samlinger og renn med den gjengen. 

I innlegget takker han også med-trener Tom Roger Martinsen, Geir Atle Sangnæs for hjelp med logistikk og treningsplaner, smøring og testing av ski, Åge Skinstad for god hjelp med teknikk og Mathildes fysioterapeut Ole Henrik Evensen. 

Skipresident Erik Røste er nabo til familien til Myhrvold. Han har sett Mathilde og Jan Richard på utallige treningsturer sammen opp gjennom årene. Han gratulerer Mathilde og støtter Myhrvolds hyllest av skimiljøet i en kommentar til innlegget. 

- Når en utøver har kommet så langt som Mathilde har gjort, er det flott at far, Jan Richard også hyller alle de som bidrar til at Norge er verdens beste skinasjon. Alle foreldre, alle klubbledere- og trenere, alle løypekjørere og alle andre som bruker fritida si på å legge til rette for aktivitet for barn og unge. Trivselsfaktorer som smørefelleskap, klubbrenn med glad musikk og saft og vafler, er utrolig viktig både for skiløpere og deres foreldre. Ut av dette fellesskapet og trivselen blomstrer det noen som oppnår sine drømmer som Mathilde med å bli tatt ut til VM. Det at han hyller alle de som i større eller mindre grad har bidratt på hennes vei til målet synes jeg er utrolig flott.

Mathildes satsing har på mange måter har vært et familieprosjekt.
- Majen, mammaen til Mathilde, er kjempeflink. Hun er den som ordner mat, klær og legger til rette. Jeg stod for trening, treningsplaner og utstyr før hun fikk en fast trener. De siste årene hvor Mathilde har vært heltidsutøver har Majen stått for logistikken. Hun har vært veldig dyktig, rett og slett.

- Det har ikke blitt like mye oppfølging fra meg på grunn av en ryggskade. Nå har Mathilde et bra støtteapparat. Jeg har følt et stort ansvar som smører, uansett om det har vært snakk om hovedlandsrenn eller Norgescup. Mange ganger har jeg vært flink, men jeg har også bommet av og til. Mathilde har aldri klaget, sier Myhrvold

Jan Richard Myhrvold var selv en god skiløper, men måtte legge opp før karrieren kom i gang på grunn av en hjertesykdom. 
- Derfor er det litt ekstra rart og rørende at Mathilde nå skal til VM.

Familien følger med på Mathilde fra sofaen hjemme på Vindingstad.
- Jeg stoler på at utøverne blir godt ivaretatt. Vi vet ikke enda om Mathilde får gå, men det er uansett stort at hun er i troppen. Og en god erfaring å ta med seg.