Høstmøte i langrenn
Høstmøte i langrenn gjennomføres 17. - 18. oktober på Ullevål Stadion i Oslo
Sak 1
Strategi, handling og økonomi
Presentasjon om status og prioriteringer presenteres i fagmøtet.
Sak 2
Innkomne saker fra skikrets
Sak 2.1 Innspill fra Oslo Skikrets
Vi ser frem til mere informasjon og om og anledning til å diskutere felles smøreopplegg NM senior og junior Harstad, ref. sesonginformasjon
Langrennskomiteens uttalelse:
Saken behandles under sak 5
Sak 2.2 Innspill fra Oslo Skikrets:
Vi ser frem til mere informasjon og om og anledning til å diskutere felles smøresamarbeid Scancup , ref. sesonginformasjon.
Langrennskomiteens uttalelse:
Administrasjonen orienterer om dette under sesonginformasjoner sak 7
Sak 2.3 Innspill fra Oslo Skikrets:
Prosess for sesonginformasjon neste sesong; foreslår å videreføre prosess fra våren 2025
Langrennskomiteens uttalelse:
Prosess med sesonginformasjon videreføres neste sesong
Sak 2.4 Innspill fra Oslo Skikrets:
Status til skigymnasene; Oslofjordregionen har ikke offisielt skigymnas;
håper vi kan få en diskusjon om kriteriene for å opptak eller la andre tilbud få delta i samme fora/inngå i krets for «spesialtilbud».
Langrennskomiteens uttalelse:
Saken diskuteres under sak 3
Sak 2.5 Innspill fra Oslo Skikrets:
Deltakelse Idresamlingen for juniorer/tilbud til juniorer etter bortfall av juniorlandslaget. Vår oppfatning var at tilbudet om Idresamlingen skulle gis til de 45 beste fra alle regioner, men ser at 17 utøvere fra skigymnasene også ble invitert med. Dette har sammenheng med tema over og vi håper at vi kan få en diskusjon om dette er rett vei videre. T.O. har vi er det svært gode tilbakemeldinger om samlingen
Langrennskomiteens uttalelse:
En rapport fra samlingen legges fram på høstmøtet
Saken om skigymnas diskuteres under sak 3
Sak 2.6 Innspill fra Østfold Skikrets:
Vedr punkt i sesonginformasjon om "Smøring for løpere på nasjonal kvote må ordnes selv. " Smørebod ordnes av NSF og NSF sørger for at informasjon og kompetanse overføres." Vi og mange med oss mener at dette gir nok en unødvendig forskjell på landslagsløpere og andre løpere som også representerer Norge i WC. Vi mener det er en stor fordel om de få ekstra løperne nasjonal kvote utgjør, også blir smurt av de beste smørerne til NSF. Dette slik det er gjort tidligere. Om noen av en eller annen grunn ikke vil ha den hjelpen, så må en selvsagt kunne velge dette også.
Langrennskomiteens uttalelse:
Administrasjonen orienterer om dette under sesonginformasjoner sak 7
Sak 2.7 Innspill fra Østfold Skikrets:
Vedr langrenn som helårsidrett:
Vi er svært positive til å tenke på dette som en sport hele året- rulleski og ski. Alle aktive skiløpere trener begge deler, og det er deretter naturlig at en også konkurrerer. Vi mener det er riktig om NSF LK lager en plan for hele sesongen fra 2026/27 inkl. rulleskirenn. Dette inkluderer å ha rulleski som del i cuper. Det gir synlighet i bla media hele året, og viser at vi eksisterer. Videre gode konkurranser for våre aktive, mulighet til å kappes i mulig enda bredere del av nasjonalidretten. Videre slipper en i disse renn å tenke på smøring, antall skipar og rettferdighet i dette, leie av ski boder, - i sum lettere, mindre ressurskrevende og rimeligere å konkurrere og trene. Klimamessig ser det heller ikke ut til at det blir lengre vintere, og muligheten for mindre snøsikre steder til å arrangere skirenn vil gis.
Langrennskomiteens uttalelse:
Saken tas opp under sak 1, der prioriteringer i henhold til Strategi og handlingsplan presenteres.
Sak 2.8 Innspill fra Nordland Skikrets:
Bestemmelsen om strykning av de to dårligste rennene i NC senior og junior. Dette har vi hatt oppe og vært enige om på flere møter nasjonalt. Det jeg lurer på er hvorfor man ikke kan stryke 3 renn i og med at alle helger har 3. Argumentet for å kunne stryke renn var jo at sykdom eller andre årsaker kan forhindre løpere i å delta på rennhelg i løpet av sesongen. Man er jo da mest sannsynlig syk en hel rennhelg.
Langrennskomiteens uttalelse:
Saken diskuteres under sak 7
Sak 3
Diskusjon om offisielle Skigymnas
Historikk;
De 5 offisielle skigymnasene er godkjent av Norges Skiforbund og har lang erfaring med å utvikle norske langrennsløpere:
- Nordreisa videregående skole
- Meråker videregående skole
- NTG Lillehammer (Norges Toppidrettsgymnas)
- NTG Geilo
- Hovden videregående skole
Disse skigymnasene tilbyr:
- Kvalitetssikret trening med utdannede trenere
- Snøsikre langrennsdestinasjoner
- Godt tilrettelagt skole- og idrettstilbud
- Over 30 års erfaring med utvikling av langrennsløpere
- Samarbeid med juniorlandslag i langrenn
- Felles utviklingstrapp og kompetanseutveksling
Skigymnasene ble etablert for å kombinere videregående utdanning med satsing på langrenn. Mange av Norges mest kjente langrennsløpere har gått på disse skolene, og de har vært viktige for utviklingen av juniorlangrenn siden 1990-tallet.
Årsaken til at disse skolen er offisielle skigymnas:
- Geografisk spredning
- Historikk med stabilitet av trenerresurser og treningstilbud
- Landslinjestatus
Tidligere hadde disse skigymnasene en kontrakt med krav for hva disse skolene skulle bidra med, Dette var formalisert i en avtale (skigymnasavtale)
En viktig faktor for samarbeidet har vært at disse offisielle skigymnasene har hatt et overordnet ansvar for å følge med på, og rapportere om utviklingen som skjer i junioralder. Trenerne har vært en ressurs i arbeidet med utviklingstrappa til NSF langrenn.
Trenerne har bidratt med utvikling i sine respektive skikretser og regioner.
Veien videre?
Etter hvert har flere offentlige og private skoler levert stabilitet og kvalitet over lengre tid.
Diskusjonen om hvem som skal være offisielle skigymnas og antallet har stadig dukket opp, og blitt diskutert på fagmøter og i andre fora.
Har utviklingen innhentet modellen med offisielle skigymnas?
Skal det fortsatt være offisielle skigymnas, og i så fall hvor mange?
Sak 4
Skilisens
Ny økning av priser for obligatorisk skilisens vedtatt av Skistyret. Engangslisens koster nå betydelig mer enn startkontingenten.
- NSF LK ønsker å redegjøre for hvordan Skilisensordningen er i dag, hva vi må forholde oss til av regler og ønsker på denne bakgrunnen en diskusjon om hvordan vi skal jobbe med skilisens i framtiden. Diskusjoner kan inneholde følgende:
- Utrede frivillig skilisens, bortsett fra FIS-renn (Påbudt med skilisens i regi av NSF på FIS-renn).
- Utrede hvilken dekning skilisens bør og skal ha.
Sak 5
Felles testsamarbeid Harstad
1. Bakgrunn og formål
Prosjektet er et pilotprosjekt for «Felles testsamarbeid» under NM del 2 i Harstad 2026.
Initiativet kommer fra innspill fra skikretser og vedtak i NSF Langrennskomite våren 2025.
Målet er å teste ut et felles opplegg for skitesting, primært rettet mot NC junior, men piloten gjelder alle konkurranser på NM del 2.
Prosjektet skal evalueres grundig for å vurdere effekter og eventuelle besparelser.
2. Status og prosess
Det har vært møter og dialog med både industrien, utvalgte kretser, klubber, skoler og arrangør.
Industrien er positiv, men har andre perspektiver enn skikretsene (mindre salg av ski og færre låneski nå enn før). Et slikt opplegg betyr også at industrien får økt arbeidspress og må bemanne opp deretter.
Arrangøren er positiv, men ønsker at opplegget ikke skal kreve for mye ressurser.
3. Målsetning
Redusere kostnader ved å redusere antall personer fra lag/team/klubb som må være til stede.
Heve kvaliteten gjennom kompetansedeling på tvers av lag.
Det skal gjøres grundige evalueringer og analyser for å dokumentere besparelser og effekter.
4. Gjennomføring av testsamarbeidet
Kun Skipool-industri tester produkter (glid, feste, metodikk, struktur).
Testområde og løyper er kun tilgjengelig for industri og påmeldte løpere som tester egne ski. Utøverski må derfor testes av løperne selv. Støtteapparat (trenere, ledere, smørere) har ikke adgang til løypene.
Testresultater og anbefalinger publiseres fortløpende i åpen kanal til lagene.
Industri får x antall akkrediterte vester hver, og utøvere må ha akkreditering for å teste egne ski.
5. Praktisk organisering
Skitest og oppvarmingsløyper preppes likt med konkurranseløyper.
Åpningstider for testområde og løyper fastsettes av arrangør og jury, og plan for tilgang lages i god tid.
6. Problemstillinger
Mulig konkurransefortrinn for løpere med avtaler hos skiindustrien.
Spørsmål om testing/anbefaling av struktur på ulike ski/sliper, og om industrien prioriterer sine beste løpere.
Begrensninger på testing av utøverski kan føre til større forskjeller mellom utøvere.
Kostnader og kontroll av akkreditering, samt ressursbruk for arrangør.
7. Videre innspill
Det åpnes for ytterligere innspill til prosjektet.
Sak 6
Gjennomføring av Sprint U23NM og junior-VM uttak
Pga. utfordringer med uttak til junior-VM og erfaringer fra tidligere år, ønsker NSF å endre Klasseinndelingen på NM U23 Sprint i Trondheim.
Forslag fra NSF:
· U23NM Sprint arrangeres kun for 21–23 år.
· 19/20-åringer går sprint sammen med 17–18-åringer (felles juniorklasse).
· Uttak til junior-VM trumfer U23 mesterskap for 19/20-åringer.
· 19/20 mister da muligheten til å kjempe om premiepenger og tittle i U23 klassen under sprint.
· 19/20 deltar sammen med senior og i klasse 19-23 på begge distanserennene.
Sak 7
Sesonginformasjoner og terminliste.
Siste oppdateringer på terminlisten og forklaringer om plan for gjennomføringer av bestemmelser i sesonginformasjonen.
Sak 8
Langrennsportens venner sitt årsmøte