Mye vær for ParaElite langrenn

Denne gangen tok vi turen til Sognefjellet for å gå på sommersnø. Mannskapet var ikke fulltallige denne gangen heller. Trygve og Johannes måtte holde seg hjemme på grunn av sykdom og skader, mens Birgit er i full gang med rosesongen. Thomas og Vilde var derimot på plass og klar for en ny samling.

Vi ble hentet av Bjørn på Gardermoen på fredags formiddag og hadde en langkjøretur i vente før vi endelig ankom Sognefjellshytta. Ikke lenge etter at vi kom frem spente vi på oss felleskia og gikk en rolig klassisktur på sommersnøen. Været var fantastisk og det var ikke så mye om å gjøre før vi måtte kaste både jakke og bukse av oss.
Lite ante vi da at det skulle bli mye vær på denne samlingen.....


Thomas nyter vinværet på Sognefjellet.

Været holdt seg meget bra på lørdagen også.  Varmen og høydemetrene gjorde at det ble en tøff intervall. Vi kjente nok også på at det var uvant og gå på ski igjen. Temperaturen holdt seg litt lavere på andreøkta da vi gikk en rolig tur skate.

Finværet tok en brå slutt, på søndagen høljet ned, regn, hagel og snø på en og samme tid. Vi rustet oss opp med alt av regntøy og sto ut økta. Andreøkta var ikke noe særlig bedre. Skiføre tok nemlig slutt og etter 20 små minutter måtte vi spenne på oss rulleskia.


...og der kom tåke, hagl, regn og snø..... Thomas og Ole-Martin beholder humøret...

Mandags morgen fikk vi den offisielle beskjeden fra løypesjefen selv at skiløypa var stengt på grunn av alt for dårlige forhold. Dermed ble det motbakkeintervall på rulleski fra Fortun opp mot Sognefjellet i stedet.
På andreøkten fikk vi en fantastisk tur opp til et fjell kalt Fuglesteg. Magnus hadde vært der noen dager før og introduserte denne fantastiske turen videre til oss. På toppen besøkte vi den gamle fjellgarden Fuglesteg. Vi møtte en koselig bemanning som tok oss i mot med vaffel og svele.


fv. Bjørn, Vilde og Thomas nyter utsikten fra Fuglesteg

Tirsdag tok Magnus og Bjørn en sjefsavgjørelse og bestemte at vi forflyttet oss til Beitostølen da forholdene på Sognefjellet var for dårlige til å kunne få noe ordentlig utbytte.
På vei til Beitostølen kjørte vi innom Spiterstulen, derfra startet vår langtur til Norges tak, Galdhøpiggen. Det ble en lang og for noen en krevende tur. På toppen var det ikke snurten av noe som helst av utsikt og vi stormet derfor inn i en veldig trang, men koselig hytte.
Vilde, som har vært litt plaget med ryggen, fikk akutt vondt på toppen av Galdhøpiggen. Heldigvis hjalp guttene på laget henne ned hele veien, og alt i alt ble det en bra tur.


Vilde, Thomas og Ole-Martin har slitt seg opp til Norges tak, som oppvartet med tåke og null sikt....

Da turen til Galdhøpiggen var ferdig, durte vi videre til Beitostølen. Her bodde vi og trente de neste dagene.
Guttene var blandt annet en tur på Bitihorn. Der fikk Thomas og Magnus oppleve at Ole Martin fikk en helt vill ide om veivalget på tur ned. De fant derimot ut at de måtte ta en tryggere vei ned for å ikke havne i den sikre død.
Vi koste oss masse i selskapet til pensjonistene og turistene som har fast ferietur innom Beitostølen.

Samlingen denne gangen har hatt et mer variert innhold enn forventet. Vi har hatt gode økter til tross for været og vært løsningsorientert når vi har støtt på problemer. Vi har hatt godt vertskap både på Sognefjellshytta og på Beitostølen med god mat og hyggelige folk.

Vi gleder oss masse til neste samling på Lillehammer i August, hvor forhåpentlig resten av gjengen også er klar.