Hopp til innhold

Erik Røste og Ingvild Flugstad Østberg (NTB scanpix)

Jeg bøyer meg i støvet, i hatten eller hva det skal være

Alle de internasjonale ski-mesterskapene i 2019, unntatt telemark, er nå gjennomført.

Av: skipresident Erik Røste

Norge igjen suverent beste nasjon i nordisk grener, foran Tyskland, og i toppen sammen med Sveits og USA i alpint. I Para VM langrenn og alpint har vi tatt 11 medaljer, hvorav fire gull, mens freeski fikk med seg én medalje under freestyle-VM i USA. Aldri har norsk skisport stått sterkere i internasjonal toppidrett, og det i det første mesterskapet siden 1999, der verken Marit Bjørgen eller Petter Northug, 2000 tallets største medaljegrossister, deltok!

Det viser hvor viktig og hvor sterkt fellesskapet står.

Jeg bøyer meg i støvet, i hatten eller hva det skal være. Jeg er rørt, stolt og glad over å få lede et forbund av slike utøvere, ledere og støtteapparat som alle er flotte ambassadører for norsk idrett.

Denne gangen er det også spesielt mange sterke historier bak flere av medaljene. Tror aldri det har blitt felt flere tårer i et mesterskap. Det er sterkt å oppleve når noen som har slitt kommer tilbake og lykkes. Hele følelsesregisteret har herjet i kroppen de siste ukene. Hvordan er det mulig, og hva ligger bak disse resultatene, som er det nærmeste vi kan komme det største, det magiske, det perfekte? Jeg mener det skyldes den tette kombinasjonen mellom kompetansen og engasjementet til en rekke personer og hvordan vi har organisert toppidretten vår.

Fra medaljeseremoniene har jeg hatt utsyn til de viktigste personene som har lagt grunnlaget for utøvernes suksess: Foreldrene i første rekke, som har vært avgjørende for valget, interessen og som alle har forsaket mye for at barna nå står på seierespallen.

Lokale trenere, ledere og bidragsytere som har vært med på å legge grunnlaget i barne- og ungdomsårene.
Dagens støtteapparat som er en del av laget i dag og som hver og en er helt avgjørende for at utøverne skal kunne prestere.

Også til det aller viktigste: felleskapet, landslagsmodellen vår der alle utvikler prestasjonene og talentet sitt sammen på et sterkt lag.

Det gleder meg stort når utøvere som Aksel Lund Svindal snakker varmt om team bygging og Martin Johnsrud Sundby sier rett ut at dette hadde jeg ikke klart i år uten de andre gutta på laget - og alle andre som fremhever at dette er en lagseier.

I nok et mesterskap står vår landslagsmodell og vårt sterke fellesskap på toppen av seierspallen. Vi har utviklet en lagbygging, en solid struktur, som er sterkere enn enkeltutøvere. Det står hele tiden nye utøvere klare til å overta når selv våre aller største medaljegrossister gir seg. Det ble spådd nedgangstider for langrenn da Petter Northug, som har bidratt med uforglemmelige prestasjoner, og Marit Bjørgen, vår mestvinnende utøver og et unikt midtpunkt, valgte å legge opp. Resultatene og interessen taler for seg.

NIF-EPI02, 02