Hopp til innhold

Raw Air Stars

Raw Air stars omfatter aldersgruppen 6-12 år.

For de yngste vil det bli mye variert aktivitet, mye hopping, og det vil bli mye moro. Hele opplegget baseres på Skiforbundets Utviklingsmodell SUM:https://sway.office.com/7HNDNUi_P_oII7Jb

 Denne modellen er basert på allsidighet, bevegelsesglede, utfordringer og mestring , og vi kan love at utøverne vil storkose seg. Nedefor finner du en beskrivelse av hva som er viktig i økter for de forskjellige aldersgruppene. Du kan finne på øvelser selv og du kan også finne de i aktivitetsbanken:

http://aktivitetsbanken.no/ski/okter/filter/?q=hopp&gren=3&antall=0

 Det viktigste er at du som trener forstår prinsippene bak treningen og ikke nødvendigvis at du bruker de øvelsene som er beskrevet i aktivitetsbanken. Det er og viktig å ta med seg de pedagogiske tipsene på hvert nivå og være klar over at barn lærer i forskjellig tempo.

Raw Air Stars: Nivå 1 (6-10 år eller nybegynnernivå uansett alder)

På dette nivået er fokuset på variasjon og allsidig trening. Dette gjelder både på barmark og på ski. Det ideelle er å drive med flere idretter, og en fin aktivitet er turn. Turn legger grunnlaget for å beherske de fleste idretter. I denne alderen er det meget viktig å lære seg de grunnleggende bevegelsene og det er viktig at barna får finne ut ting selv uten for mye instruksjon. Barn lærer i forskjellig tempo og er flinke til å finne sine egne utfordringer.

 Innhold barmarkstrening:

Variasjon er stikkordet og et variert øvelsesutvalg er viktig for trivsel og moro på treningen. Husk å ha øvelser på forskjellige nivåer som har passende utfordringer for alle i gruppa.

  • Hurtighet:
  • I barne- og ungdomsårene bør hurtighet utvikles ved hjelp av en variert bevegelseserfaring som foregår i ulike miljøer som terreng, sal, vann, snø og is. Lekaktiviteter som soldat og røver, hauk og due, fuglene er sultne, hinderløyper og ulike stafettformer er eksempler på gode aktiviteter. 
  • Barn hopper opp og ned fra steiner, klatrer i trærne, løfter hverandre, kaster steiner og driver med ulike ballspill. Aktiviteter som blir brukt i den organiserte idretten bør bygge videre på den uorganiserte leken. Det vil si at valg av øvelser bør være lekpreget, og ikke ha et systematisk preg som er tilfelle for konkurranseutøvere som trener styrke. Unngå styrketrening med faste øvelser, repetisjoner og bruk av stor ytre belastning. Slik trening virker negativt inn på barns motivasjon for videre trening, og stor ytre belastning kan føre til skader i skjellettet.
  • Spenst og teknikk: 
    • I barneårene bør treningen hovedsakelig bestå av et variert utvalg av lekbetonte hoppøvelser. Strikkhopping, hoppetau leker, paradishopping, spenstløyper og hoppeleker er aktiviteter som egner seg for barn. Slik spensttrening er lekpreget, morsom, sosial og stimulerer koordinative egenskaper som rytme, balanse og tilpasset kraftinnsats.
  • Styrke:
  • Bevegelighet
    • Bevegelighet er en del av basistreningsprogrammet, og du kan finne tips på Olympiatoppen sine sider her:

https://olympiatoppenvideo.no/folder/basistrening_arkiv

 

Kilde: https://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/ungeutovere/maanedens_tips/media3810.media

 

Innhold trening snø:

  • Bli kjent med utstyret og klare å få på og av skiene selv
  • Bruke utstyret utenfor hopp bakken først
  • Lær barna grunnleggende skiteknikk der det viktigste er bøyde bein
  • Lær barna å falle
  • Leik på ski, både med hoppski og andre typer ski
  • Sving venstre
  • Sving høyre
  • Ploge
  • Bruk av ulike typer ski
  • Balanseutfordringer på ulike typer ski.

 

Tips:

https://aktivitetskassen.no/hopptilvenning/

 

 

Pedagogiske tips:

  • Se ALLE utøvere i hver økt
  • High five, oppmuntringer og utfordringer er noe barna liker.
  • Ikke instruer, men la barna få prøve seg selv.
  • Oppmuntre barna til å selv foreslå hva de vil lære seg
  • Barn lærer i forskjellig tempo
  • Færrest mulig ord

 

 

Jeg kan:

Jeg kan navnene på de beste norske dame- og herrehopperne
Jeg kan ploge på sletta
Jeg kan svinge til høyre på sletta
Jeg kan svinge til venstre på sletta

 

Raw Air Stars: Nivå 2 (9-12 år)

 På dette nivået er fokuset fortsatt på variasjon og allsidig trening, og innholdet ligner på nivået under. Fra 9-12 års alder utvikler man de generelle grunnleggende bevegelsesferdighetene til å bli bevegelsesferdigheter i forhold til forskjellige idretter. Denne fasen blir kalt for den "motoriske gullalder",

og spesiellt utviklingen av teknikk bør man ha fokus på i denne perioden, men også den generelle bevegelighet er viktig å utvikle i denne fasen. Det er fortsatt viktig å drive med mange aktiviteter/

idretter, og det bør være mer vekt på trening enn konkurranse. I denne fasen er det mange som starter å spesialisere seg fordi de kanskje registrerer at de mestrer noen idretter bedre enn andre. I de aller fleste

idretter bør dette unngås.

Det er viktig å utvide øvelsesutvalget slik at treningen ikke blir for rutinepreget. Koordinasjon er å gjøre det vi ikke kan. Dette gjelder både på barmark og på ski. Det er forstsatt ideelt er å drive med flere. I denne alderen er det viktig å fortsette å utfordre barna i utviklingen av grunnleggende bevegelsene. Instruksjonen bør fortsatt være basert på at barna selv kan utforske mulighetenen med en passende tilrettelegging. Barn lærer i forskjellig tempo og er flinke til å finne sine egne utfordringer.

 

Innhold barmarkstrening:

Variasjon er stikkordet og et variert øvelsesutvalg er viktig for trivsel og moro på treningen. Husk å ha øvelser på forskjellige nivåer som har passende utfordringer for alle i gruppa. Mestringsfølelse gir lyst til å fortsette treningen.

 

  • Hurtighet:
  • I barne- og ungdomsårene bør hurtighet utvikles ved hjelp av en variert bevegelseserfaring som foregår i ulike miljøer som terreng, sal, vann, snø og is. Lekaktiviteter som soldat og røver, hauk og due, fuglene er sultne, hinderløyper og ulike stafettformer er eksempler på gode aktiviteter. 

 

  • Spenst og teknikk: 
  • Hovedhensikten med spensttreningen er å trene inn en hensiktsmessig teknikk, utvikle muskulaturens evne til å utvikle stor kraft raskt og ikke minst skape ett grunnlag for mer intensiv og spesifikk spensttrening i voksen alder. Erfaring fra friidrett viser at barn og unge som har drevet lite spensttrening i ung alder raskt får belastningsskader når de starter med spensttrening i 15 til 17 års alderen. Slike skader oppstår langt sjeldnere hos utøvere som har et solid og variert grunnlag med spensttrening fra 10 til 14 års alderen.
  • Spensttrening kan i stor grad ansees som teknikktrening. Skihoppere og høydehoppere klarer maksimalt å gjennomføre 20-30 ski- og høydehopp per uke. Dette er ikke nok spesifikk teknikktrening når målet er å nå et høyt ferdighetsnivå. For å utvikle teknikken ytterligere gjennomfører utøverne ukentlig hundrevis av spensthopp som likner på konkurranseøvelsen (imitasjonsøvelser). 
  • For å utvikle en god satsteknikk i idretter som stiller krav til å hoppe langt eller høyt vil vi anbefale å lære inn riktig satsteknikk i utvalgte spesifikke spenstøvelser i ung alder. Dette er viktig teknisk trening som gjør utøverne i stand til å nå et høyt teknisk ferdighetsnivå.

 

  • Styrke:
  • Selv om teknikkinnlæring er viktige i noen idretter vil en for de fleste idretter før 16-års alder anbefale å bruke treningstiden på annen type tekniske og fysisk trening. 
  • Bruk hinderløyper, eller lekaktiviteter som hund og hare for å utvikle styrken i barneårene. 
  • I slutten av barneårene og i starten av ungdomsalder bør en bruke øvelser hvor en bruker egen kropp som belastning, partnerøvelser og øvelser med medisinball. Trening med medisinball har erfaringsmessig vist seg å gi gode forutsetninger for senere styrketrening med vekter. Medisinballtrening utvikler utøverens evne til å puste riktig, stabilisere i buk og rygg, holde ryggen naturlig rett og bremse bevegelser med muskelkraft ved løft av ytre gjenstander. 
  • Utøvere som har vært igjennom en progresjon med medisinballtrening slipper å bruke så mye tid til teknikktrening på et senere stadium. Dette gjelder spesielt i forbindelse med styrketrening med stor ytre belastning i øvelser som knebøy, frivending, rykk og markløft

 

  • Bevegelighet/ Basistrening
    • Bevegelighet er en del av basistreningsprogrammet. Basistrening er en forutsetning for en skadefri idrettshverdag for unge utøvere. Du kan finne tips på Olympiatoppen sine sider her:

https://olympiatoppenvideo.no/folder/basistrening_arkiv

 

  • Kosthold
    • Et sunt og variert kosthold er viktig både for de daglige aktivitetene som fritid og skole, så vel som for idrettsaktiviteten.
    • For å lykkes innen idrett og for å ha glede av treningen er det viktig å koble sammen alle aspektene som gjør at idrettsutøveren kan prestere under trening og konkurranse. 
    • Fysisk trening legger grunnlaget, men kosthold, væsketilførsel og psykiske aspekter som mestringsfølelse og glede er alle viktige elementer for å få barn og unge til å lykkes og glede seg over idretten sin. 
    • Kilde:https://www.olympiatoppen.no/fagstoff/idrettsernaering/undervisningsopplegg/page1298.html

 

Kilde:https://www.olympiatoppen.no/fagavdelinger/ungeutovere/maanedens_tips/media3810.media

 

 

 

 

 

Innhold trening snø:

I tillegg til hopping i hoppbakke er det viktig å legge inn variert skitrening. Dette kan gjøres i oppvarmingen. Ta også med noen av elementene videre i hoppbakken. Gjør også leken til et element i hopptreningen slik at den ikke blir statisk. 

 

  • Oppvarming til økta med variert skiaktivitet som inneholder viktige elementer å mestre
    • Ploging og svinging til begge sider
    • Variere kjørestilling 
    • Kjøre på ett bein – varier mellom begge bein
    • Øve nedslag med både høyre og venstre bein foran
    • Forskjellige balanseøvelser

 

 

Pedagogiske tips:

 

  • Se ALLE utøvere i hver økt
  • Bestem på forhånd hva barnet vil øve på i økta
  • La barna få prøve å løse utfordringen selv og vent gjerne til det ber om hjelp
  • High five og muntre tilrop virker bra!
  • Barn lærer i forskjellig tempo
  • Færrest mulig ord i instruksjonen

 

Lenker:

http://aktivitetsbanken.no/ski/ovelser/filter/?q=&gren=3&vanskelighetsgrad=2

https://aktivitetskassen.no/hopptilvenning/

 

Jeg kan:

Jeg kan navnene på de beste dame- og herrehopperne i verden

Jeg kan ta nedslag med både høyre og venstre bein fremst

Jeg kan hoppe fra en variert sittestilling 

Jeg kan å finne ting jeg vil lære meg selv 

Jeg kan noe om hvordan andre hoppere gjør det

NIF-EPI02, 02
NTB Scanpix