Hopp til innhold

Alexander Stöckl fotografert under trening i Nizhnij Tagil denne uka. (Foto: Tadeusz Mieczynski / Skijumping.PL)

Reisebrev fra Russland

Vi er på vår tredje destinasjon av den første langturen (fire uker alt sammen) her i Nizhny Tagil i Russland og vi kan allerede glede oss over gode prestasjoner, spesielt forrige helg i Ruka, Finland.

Av Alexander Stöckl, landslagssjef Hopplandslaget 

 

Men dette brevet handler mer om andre ting. Siden vi alle sammen lever under påvirkning av en pandemi, vil jeg gjerne bruke anledningen til å fortelle litt om hvordan vi har det på tur. Vi har reist nå i litt over to uker sammen med den internasjonale hoppfamilien og har vært ensomme sammen. Det vil si vi lever avskilt fra resten av verden i vår lille boble (snowflake) for å sikre at vi minske smitte med Covid-19. Dette er noe vi alle sammen har valgt frivillig for å sikre helse og samtidig for å kunne prestere og lage underholdning slik at hoppsporten skal leve videre. 

 

All reisevirksomhet og opphold er velkoordinert mellom FIS, arrangører og nasjonale forbund i samarbeid med de nasjonale helsemyndighetene. Jeg påstår at alle i vårt lag føler seg trygge og ingen tror de utsetter seg større fare her enn å leve en hverdag hjemme med å handle, reise kollektiv, være på jobb eller møte venner. Tvert imot føler jeg vi har større kontroll hvis det skjer noe og kan reagere raskt med de ressursene vi har tilgjengelig.  

 

Siden jeg har fått mange spørsmål i det siste om hvorfor vi fortsetter å konkurrere selv i disse tider vil jeg gjerne forklare det fra mitt personlig perspektiv. 

 

Når man møter en vanskelig situasjon som krever en felles holdning og fremgangsmåte så har man fortsatt to valg:  

 

  1. Dette er jeg ikke med på, jeg trekker meg tilbake, det er andres problem 

  1. Jeg skal bidra til at situasjonen blir bedre ved å ta ansvar selv, siden jeg er en del av noe større. 

 

Det er få mennesker som har muligheten til å kunne trekke seg i perioder fra jobben sin uten konsekvenser. Mange er på jobb med smitterisiko for å sørge for at samfunnet fungerer. Hvem hadde kjørt bussene, hvem hadde solgt matvarer, hvem hadde undervist barna, hvem hadde tatt seg av de syke som må behandles? De menneskene er villig til å stå i det og tar dermed ansvar for samfunnet. Dessuten hadde de fleste av dem måtte leve med økonomiske konsekvenser. 

 

Vi som driver med toppidrett har et ansvar ovenfor samfunnet med å lage underholdning i en ellers ganske utfordrende hverdag og vi kan vise at det er mulig å ha en nesten vanlig hverdag når man holder seg til regler og anbefalinger. Vårt ansvar er å videreformidle viktigheten av smitteverntiltak og den positive effekten mens vi holder på. Selv om vi reiser verden rundt så har vi bare noen få smittetilfeller. Vi opplever ikke at vi setter noen i fare på den måten vi driver dette på. Vi tester oss hele tiden, vi har et personlig smittevern som ligger på høyt internasjonalt nivå. Får vi smitte, oppdages dette raskt og på denne måten er hensikten at det skal begrenses til et minimum. Det må vi dessverre leve med. Men.. vi har mindre enn det som kan forventes når man ser på statistikken. Jeg tørr å si at vi gjør mye riktig ang. Smittevern. 

 

Jeg er stolt over å være trener av et lag som ser muligheter og stiller også når det oppleves utfordringer. Vi støtter samfunnet og den internasjonale hoppfamilien ved å stille i de konkurransene som går. Arrangører og det internasjonale skiforbundet jobber døgn rundt for å legge til rette at vi kan presentere oss i TV-ruta. Jeg tror det er viktig å lage LIVE-underholdning for alle som er hjemme. Det er blant annet toppidretten sitt budskap. Vi er som sagt en del av noe større og vi skal prøve å gjøre vårt beste, slik at alle kan glede seg over fantastiske øyeblikk i hoppbakken. 

 

Jeg opplever selv hvor befriende det er å sette seg ned å se på live idrett i disse tider, og håper vi bidrar til at endel andre også opplever det slik. 

 

Om det vi skaper av underholdning kan gjøre at tiden i ensomhet for mange, blir litt bedre, er vi glade for det. Om dette fører til at trengselen på kjøpesenter i disse timene blir litt mindre tenker vi at også dette er bra. 

 

Vårt valg baserer seg på at vi vil være endel av det internasjonale felleskapet som prøver å holde liv i hoppsporten, vi ønsker å legge til rette for at de utøverne som vil bidra til dette får muligheten.  

 

Til alle helsepersonellalle lærere, buss og taxi sjåfører, handelsansatte, og alle andre som tar samfunnsansvar, vi heier på dere. Håper dere gleder dere over skihopping og heier på oss. 

 

 

Hilsen Alexander 

NIF-EPI01, 01