Kvandal og Lindvik til topps i Plastmesterskapet

Kvandal er tatt ut på A-landslaget foran VM-sesongen. Hopperen fra Mosjøen slo flere av de mer etablerte hopperne i Granåsen. Silje Opseth fulgte på annenplass, mens Thea Minyan Bjørseth ble treer. Bjørseth er også forfremmet til A-laget i år.

Eirin Kvandal har kommet som en virvelvind. Hva er forklaringen på at hun slår alle i Plastmesterskapet, slik du ser det?

- Eirin har hoppet stabilt på et relativt høyt nivå gjennom hele resursperioden, og har slik sett kanskje vært den beste «nykommeren» vi har hatt på jentesiden noensinne. Etter et langt skadeavbrekk kom hun tilbake i hoppbakken i fjorårssesongen og viste frem hopping som de fleste lot seg imponere av under RAW AIR kvalifiseringen i Trondheim, siden det har hun bare fortsatt å hoppe godt. Det blir spennende å se hvordan hun klarer å ta med seg dette over i vintersesongen. Om hun klarer å opprettholde sine styrker i sats og svev og forbedre sin landings/utkjøringsteknikk vil det nok bli krevende for noen og enhver å komme foran henne på resultatlistene kommende sesong, sier sportssjef Bråthen.

Hun er ung og har vært gjennom ryggoperasjon, men slår Norgeseliten. Hva forteller det deg om hennes talent og jobben som gjøres bak de antatt beste?

- Nå er jo Eirin på vårt WC-lag, men hun har fått god hjelp av lokale trenere i Trønderhopp og av Line Jahr på Prosjekt 2022 på veien tilbake. Jeg mener at kvaliteten på jobben som gjøre på alle nivå i norsk hoppsport er meget bra, men at vi hele tiden leter etter forbedringsområder, også der.

Norge har lenge hatt eneren i Maren Lundby, men går inn i vinteren med seks A-lagskvinner. Har Norge noen gang vært bedre rustet på kvinnesiden?

- Norge har aldri hatt et bedre jentelag, det er hevet over enhver tvil. Vi har fire jenter som har dokumentert internasjonal toppkapasitet gjennom WC pallplasseringer og VM medaljer. I tillegg har vi to nye unge jenter, som fortsatt er juniorhoppere, som virkelig er med å løfte nivået på dette laget.

I herreklassen gikk hoppuketoer Marius Lindvik til topps foran Halvor Egner Granerud og overraskelsesmannen på hjemmebane, Bendik Jakobsen Heggli.

Marius Lindvik herjet under hoppuka sist vinter. Hva legger du i at han vant Plastmesterskapet sist helg?

- Det er gledelig å se at Marius følger utviklingskurven som han også hadde inn mot fjorårssesongen. De beste hoppene holder veldig høyt nivå, og stabiliteten er også gledelig på dette tidspunktet, etter en sommerperiode hvor det var litt lengre mellom de gode hoppene, sier sportssjef Bråthen. 

Halvor Egner Granerud har en 4.-plass i World Cup, men slet tungt sist sesong. Hvorfor fungerer det bedre nå? Hva kan vi vente oss av Asker-hopperen til vinteren?

- Hvorfor det fungerer så mye bedre nå enn hva det gjorde forrige vinter er vanskelig å svare veldig sikkert på. Men enkelt fortalt ser det ut som han nå har en langt bedre «touch» med satsbevegelsen og dermed ender opp i en mer hensiktsmessig svevposisjon. Han har jo også begynt å jobbe litt i barnehage gjennom vår avtale med Eterni, så kanskje han har fått noen gode impulser og tips der også...

Mange sperret opp øynene for Bendik Jakobsen Heggli. Trønderen ble nummer tre i Plastmesterskapet, attpåtil med mange sterke navn bak seg. Hva kan du fortelle om han? Ble du selv overrasket over tredjeplassen. Det kan se ut som han går en god skole hos Roar Ljøkelsøy? Du har selv vært ung hopper på vei opp, hva kan en slik tredjeplass bety?

- Bendik imponerte meg, og alle andre som var tilstede, spesielt med sitt fantastiske førstehopp i Plastmesterskapet. Her viste han en klasse som jeg føler meg trygg på holder internasjonalt toppnivå. Han var jo endel av vårt sølvlag fra junior VM sist vinter og er vel ut over det et ganske ubeskrevet blad i internasjonal hoppsport. At han har flinke folk rundt seg er det ingen tvil om, med Roar Ljøkelsøy og Andreas Stjernen som sine nærmeste rådgivere er det nok få som har bedre tilgang på kunnskap om hva som skal til for å lykkes. En slik plassering håper jeg vil være med å øke motivasjonen og sulten til å legge ned det arbeidet som kreves og ytterligere stimulere nysgjerrigheten på hva som skal til får å vinne mer enn hva hans trenere fikk til... avslutter sportssjefen med et lurt smil.