Lys i løyper

GENERELT, DEFINISJONER LYSANLEGG

Belysning av idrettsanlegg inndeles i belysningsklasse I, II og III.

Belysningsklasse I: konkurranser på toppnivå, nasjonalt og internasjonalt, hvor det normalt er mange tilskuere.
Belysningsklasse II: konkurranser på mellomnivå, regionale og lokale konkurranser og trening på midlere og høyere nivå.
Belysningsklasse III: Konkurranser på lavt nivå, klubbarrangementer, generell trening, skoleaktiviteter, mosjonsaktiviteter.

I skianlegg der det er aktuelt med TV-sendte kveldsrenn, bør planlegging av lys samordnes med teknisk kyndige/produsenter fra TV-selskap.

Innholdet i anbefalingene bygger på europeisk standard NS-EN 12193 som angir spesifikasjoner for belysning ved innendørs og utendørs sportsaktiviteter som praktiseres i Europa.

Noen definisjoner:

Lumen: Lysmengde (lm) fra en lyskilde. Lux/lx: Lysstyrken angis som luxverdien og er den lysmengde som treffer en avgrenset flate (lm/m2). Jevnhet: Jevnheten på et belyst areal kan oppgis som minste beregnede punktbelysningsstyrke (Emin) dividert på høyeste beregnede punktbelysningsstyrke (Emax). Standarden, NS-EN 12193, angir imidlertid jevnhet som forholdet mellom minste beregnede punktbelysningsstyrke (Emin) og midlere beregnede punktbelysningsstyrke (Em).

For langrennsløyper og skiløyper angir standarden følgende verdier:

Klasse I, Em=20 lx, jevnhet Emin/Em=0,3
Klasse II, Em=10 lx, jevnhet Emin/Em=0,3
Klasse III, Em=3 lx, jevnhet Emin/Em=0,1

Dette er forholdsvis lave lysverdier. Dette har sin bakgrunn i at underlaget er forutsatt å være snø, som gir ekstremt god lysrefleksjon.

Virkningsgrad:

Virkningsgrad kan forstås på to måter:

Armaturvirkningsgrad: Forholdet mellom lysmengden fra lyskilden (lm) og avgitt lys fra armaturen.
Totalvirkningsgrad (anleggsvirkningsgrad): Forholdet mellom lyskildens angitte lumenverdi og den lysfluksen (mengde) som treffer det området som skal belyses.

VALG AV LYSARMATURER

Ta hensyn til

fargegjengivelse og fargetemperatur
belysningsøkonomi, lang brukstid og optimalt lysutbytte
lyskasterens optikk. En bra lyskaster skal gi tilstrekkelig lys i bestemte retninger og være avskjermet for uønsket (blendende) lys i andre retninger

Aktuelle lampetyper:

Metallhalogenlamper, egnet for store stadionanlegg og høyt belysningsnivå. Er selvskrevne for anlegg som skal ha TV-opptak.
Natriumhøytrykklamper, lampene er egnet for høge belysningsnivåer. Fargegjengivelsen er dårligere enn for metallhalogenlampene, men er godt egnet for trening.
Lysrør, brukes for å belyse skivene på skytebanen i skiskyting.
Kompaktlysrør, mest vanlig til innendørs bruk.
Metalldamplamper (tidligere kvikksølvdamplamper), mest vanlig som reservelampe i eldre anlegg.
Halogenglødelamper 230V, kan brukes i anlegg med kort brukstid. Økonomiberegning anbefales.
Lavvolt halogenglødelamper, kan benyttes til spesielle formål innendørs, også til nødlys i skibakker.
Natriumlavtrykkslamper, disse lampene har lav luminans og anbefales normalt ikke til idrettsbelysning.
LED-armaturer, energieffektive, men mange armaturer gir lys som kan virke skarpt og blendende.

For ytterligere opplysning om lys se Norsk Standard NS-EN 12193, Lys og belysning, Idrettsbelysning, og Lyskulturs publikasjon nr. 3, Idrettsbelysning (veileder).