Hopp til innhold

Idrettens posisjon i ungdomstida

En nylig rapport fra NOVA basert på Ungdata-undersøkelsen 2018 viser at idrettslag er den organiserte fritidsaktiviteten som rekrutterer størst andel av ungdomsbefolkningen. Samtidig viser rapporten at mange ungdommer slutter i organisert idrett før de er kommet i 17-18 års alderen.

Av: Michelle Hasle og Anne Bertine Sklet (praksisstudenter fra Norges Idrettshøgskole) 

Betydningsfulle idrettslag

NOVA-rapporten viser at hele 93 prosent av ungdom i alderen 13-18 år har vært med i et idrettslag eller en idrettsklubb i løpet av oppveksten. Med andre ord er deltakelse i organisert idrett en integrert del av oppveksten for de fleste barn og unge i Norge. Idrettslagene utgjør både en viktig treningsarena og en sentral fritidsarena for sosialisering, vennskap og relasjonsbygging blant barn og unge i dag.

-  I første omgang tenker jeg at det er et høyt tall, som tyder på at norsk idrett i stor grad har lyktes med "idrett for alle". Samtidig innebærer det at man har et stort ansvar gjennnom idretten fordi man når ut til såpass mange. Idretten blir derfor en viktig arena for sosialisering, verdiskapning og fellesskap, sier Atle Rolstadaas, utviklingskonsulent i Norges Skiforbund. 

Prosjektleder for breddeidrett i Norges Skiforbund, Marianne Myklebust, tilføyer at man også kan lære noe av de syv prosentene idretten ikke når ut til.

Stort frafall

Idrettslagene har en stor betydning som treningsarena blant ungdom, og det er ingen andre organiserte fritidsaktiviteter som rekrutterer en så stor andel av ungdomsbefolkningen. Tall fra NOVA-rapporten viser at 75 prosent av ungdommer i alderen 13-18 år har vært aktive i et idrettslag mens de gikk på ungdomsskolen eller videregående. Samtidig utgjør tenåringstiden en kritisk livsfase for å slutte med organisert idrett. I følge Ungdata-undersøkelsen slutter seks av ti ungdommer i organisert idrett før de er kommet i 17-18 års alderen. 

- Frafallet blant ungdom i idrettslag har en svært sammensatt grunn. Først og fremst må vi i idretten se på hvordan vi henvender oss til ungdom for at de skal finne aktivitetstilbudet vårt interessant. Her tror jeg det er viktig å ha et utviklingsperspektiv med fokus på fremgang og utvikling av ferdigheter, framfor et hig etter resultater. I stedet for ensidig trening bør fokuset ligge på spennende og morsomme aktiviteter som stimulerer til innsats og tilstedeværelse. I tillegg er det viktig at idrettslagene representerer et trygt miljø hvor medlemmene føler seg hjemme. Dette gjelder spesielt for ungdommen, ettersom at tenårene er en krevende livsfase for mange, sier Marianne Myklebust.

Sosiale forskjeller

NOVA-forsker Anders Bakken trekker frem at ungdommer fra lavere sosiale lag faller fra tidligere i forhold til ungdommer fra høyere sosiale lag. Dette gjelder spesielt jenter med innvandrerbakgrunn. I tillegg viser rapporten at en stor andel ungdom fra lavere sosiale lag aldri har vært med i organisert idrett. Sammenliknet med ungdom fra høyere sosiale lag er det fem ganger så mange fra lavere sosiale lag som ikke har vært en del av den organiserte idretten. 

- Skiforbundet har gjort flere tiltak for å redusere økonomiske barrierer inn mot idretten. På nasjonalt nivå er Skiforbundet med på å støtte opp under ALLEMED. ALLEMED er et gratis verktøy som skal gjøre det lettere for kommuner og frivillige organisasjoner å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter uavhengig av familiens økonomi. Et annet tiltak er Byttehelgen som vi årlig arrangerer i samarbeid med SpareBank 1 og idrettsklubber over hele landet. Skiidrett er kostbart, og kostnadsreduserende tiltak vil være en viktig prioritering også i neste tingperiode, sier Atle Rolstadaas.

Gode treningsvaner

Frafallet i idrettslagene blant ungdom er nødvendigvis ikke problematisk i et samfunns- og folkehelseperspektiv dersom de som slutter i idrettslagene fortsetter å være fysisk aktive på andre arenaer. I følge rapporten fortsetter seks av ti ungdommer som har sluttet med organisert idrett å trene, riktignok i mindre grad enn tidligere. Selv om disse trener mindre enn når de var en del av et idrettslag, trener de fortsatt mer enn de som aldri har vært en del av organisert idrett. Dette tyder på at ungdommer som har vært en del av den organiserte idretten tar med seg gode treningsvaner videre i livet.  

- I det overordnede bilde er det viktigste at man er aktiv, men om vi skal favne enda flere og være enda mer attraktive i ungdomsidretten er det avgjørende at vi utvikler oss i takt med samfunnsendringene og ønskene fra dagens aktive. Vi må rett og slett henge med og tørre å gå ny veier i tilretteleggingen av skiaktivitet for barn og ungdom, sier Atle Rolstadaas avslutningsvis. 

 

 

 

 

 

 

 



































































































































































































































































































































































































































problematisk i et samfunns- og folkehelseperspektiv, dersom de som slutter i idrettslagene fortsetter å være fysisk aktive på andre arenaer. Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen tyder på at flesteparten av de som slutter i organisert idrett i løpet av ungdomstiden, fortsetter å trene, men at den samlede treningsmengden er lavere enn når de var aktive i idrettslag. Til tross for at treningsmengden minker, viser undersøkelsen at de som har sluttet i idrettslag fortsatt trener mer enn de som aldri har vært med i organisert idrett. Dette kan være et resultat av at ungdommene tar med seg gode treningsvanene fra den organiserte idretten videre i livet. 

NIF-EPI01, 01