Hopp til innhold

Skiløyper i verdenstoppen

Tormod var aktiv løypetråkker i Kilbotn på 1950-tallet. Han brukte Landsem treski og gikk litt på skeiva for å tråkke brede nok spor. Nå kan løypesjefen for NM i Kilbotn sitte i kortarma kvitskjorta i varmen inne i cockpiten i verdens beste løypemaskin.

Det er mesterløyper Kilkam og Medkila Skilag lager til Norgesmesterskapet på ski om to uker.

Løyper designet for mesterskap

- Aldri før har vi sett så fantastiske løyper som nå, og vi lager dem til verdens beste skiløpere. De norske. Vi håper selvsagt at store mengder tilskuere finner vegen til Kilbotn-løypene.

Han har vært med så lenge at han husker at løypene var gode da de lokale gutta var fornøyde, og fram til i dag da hver eneste meter må være godkjent og sertifisert av det internasjonale skiforbundet.

- Det er krav om stigningsprosenter, lengde på stigninger, lengde på flater mellom stigninger og selvsagt krav om bredde og lengde, spor for klassisk og spor for fristil, forteller Tormod.

Alle løypene og deres profiler at angitt på Norgesmesterskapets offisielle nettsider. Der kan du se kurvene og lese om alle målestørrelser.

- Det enkleste jeg kan si er at de er svært krevende. Mesterskapsløypene i Kilbotn er så heftig tunge og er slett ikke tilpasset turløpere og familier med barn og hund.

Men for all del. Det er lov å gå i løypene når de enkelte distanser er ferdig avviklet. På rennprogrammet står det klart på hvilke klokkeslett løypene er åpne for almen bruk.

Stenges for kvelden før konkurransedagene

Det er viktig at alle skiløpere som går sent om kvelden viser hensyn til at løypene som gjøres klar til neste dags konkurranse ikke brukes.

 - Vi er skeptiske til at «ræserne» kommer med hodelykter og skal prøve seg på senkvelden. Hver eneste kveld skal holdes et lagleder/trenermøte der det drøftes hvordan løypene er og forslag til tilpasninger presenteres. Etter dette møtet – hver eneste konkurransekveld – kjører vi ut med løypemaskiner og tilpasser slik lagledermøtet har bestemt. Da trenger løypene natta på seg for å «sette seg» og være tipp topp til løpet dagen etter. I dette tidsrommet ønsker vi ikke – absolutt ikke – at turløpere skal bruke konkurranseløypene, understreker Tormod Johnsen.

Norgesmesterskapet skal benytte konkurranseløypene fra fredag 25. mars gjennom lørdag, søndag, mandag og tirsdag 29. mars.

Internasjonal standard

Skianlegget i Kilbotn har et internasjonalt godkjent/sertifisert løypenett med i alt 8 godkjente traseer fra 1, 2 km til 8,3 km.

Løypedesignet for Norgesmesterskapet tar i bruk 2,5 km, 3 km, 5 km, 7,5 km og 8,3 km for å få gjennomført de ulike konkurransene. I tillegg skal guttene sprinte i ei løype på 1400 m og jentene i ei på 1200 meter.

Alle konkurranser har startflata og innkomst på Bjørnmyra i skianlegget i Kilbotn. Der kan store mengder publikum stå i bakkene, i solskinnet eller på start/innkomstflata for å se på NRKs storskjerm Derfra kan de følgelig vinke tel ho mamma eller ho tante gjennom TV-ruta.

Maskinhjelp har kommunen og Harstad Maskin

De to idrettslagene som arrangerer årets mesterskap- Kilkam og Medkila Skilag har jobbet i måneder for å klargjøre arenaen og løypene. Det er hogd mer skog og det er drener grøfter og elver. Ingen skal være nødt til å vasse over Fjellelva og Kilbotnelva, to elver som hver vår har stor vannføring.

- Det er gjort et kjempearbeid med å preparere løypetrasène. Dette foregikk i sommer og høst og vi er stor takk skyldig til maskinførerne fra Harstad kommune og Harstad Maskin. Vi var hjelpeløse uten disse «maskinkunstnerne», sier Tormod. 

Flott samarbeid med grunneierne i Kilbotn

Løypene strekker seg over eiendommene til 12 grunneiere i området, og Tormod Johnsen er svært tilfreds med den kommunikasjonen og samarbeidet arrangørene har hatt med disse.

- Det er ikke saustier vi snakker om her. Det er helt tydelige krav til løypene. I motbakkene er traséen 12 meter bred. Det er plass til tre klassiske spor og to skøytebredder. På flatene er det 9 meters bredde og i nedoverbakkene 6 meters bredde. For å sikre at det ikke skal bli lett å jukse i klassisk stil, f.eks med å ta et skøytetak eller to, så er sporene kjørt slik at det vil være unaturlig, sier Tormod Johnsen. De som ikke holder seg til reglementet kan bli diskvalifisert og det kan skje hvor som helst i løypa.

Stor TV produksjon med vel 60 kameraer

Det er ikke VAR i skisporten. Derimot er det ca. 20 NRK-kameraer spredt rundt på helt bestemte plasser langs løypa. De er plassert slik at de som ser mesterskapet skal få med seg de fleste dueller, kjøringer og stavtak.

Sist sommer var NRK-staben og Skiforbundet i Kilbotn for å skaffe seg en oversikt over løypene og kartlegge hvor kameraene skal stå og reklamene skal plasseres. Dette er nøye planlagt slik at alle skal få best mulig utbytte av sendingene.

Det etableres egne løyper for publikum, enten de går på beina eller på ski. Se vår nettside for områdekart

Vi legger godt til rette for at de skal komme seg fram til spennende områder langs løypa, der det er stor sjanse for at det kan bivåne dramatikk eller hvor det er flott å kunne stå å heie høylydt. På flere av disse stedene har vi også laget flater slik at folk kan sette opp telt eller lavvo, brenne bål, steike pølser og andre godbiter.

- Blir det gode solforhold er det mange steder langs løypa det kan være fint å slå seg ned på et reinskinn eller sitteunderlag og nyte nista, sier løypesjef Tormod Johnsen.

Bilder tatt fra løypenettet under kretsrenn tidligere i vinter.
(Foto: Frank J Formo)