Hopp til innhold

Arrangementsøkonomi i Norges Skiforbund

Det har de siste dagene i media fremkommet ulike påstander om Skiforbundets arrangementsøkonomi og hvordan pengene fordeles.

En rekke av disse påstandene er basert på åpenbare faktafeil og mangler rot i virkeligheten. Vi ønsker derfor å klargjøre forholdene knyttet til forbundets arrangementsøkonomi.

Det er konkurransene i alpint og langrenn som totalt sett gir størst økonomisk overskudd for Skiforbundet. Hopprenn for menn gir store tv- inntekter pr renn, men det er også store utgifter og forpliktelser i forbindelse med disse. 

I Norges Skiforbund har grenene ansvar for sin egen økonomi, det vil si inntekter og utgifter knyttet til sin egen aktivitet. Noen funksjoner er sentralisert, slik som for eksempel økonomiavdeling, arrangementsavdeling, administrasjon og kommunikasjon. For å finansiere dette fellesskapet, som også inkluderer felleskostnader som kontor, forsikringer, IT-drift og kretsapparatet, betaler grenene 10 % avgift av sine sponsorinntekter. Det dekker en del av disse tjenestene. Det resterende dekkes av overskuddet fra Norges Skiforbunds TV-sendte arrangement i alle grener.

TV-avtalene gir en betydelig inntekt til NSF. For å sikre gjennomføringen av arrangementene går største delen av disse inntektene til de lokale arrangørene og drift av arrangementsavdelingen. Overskuddet som de siste årene har ligget på rundt 20 millioner kroner i et normalår framkommer i NSFs regnskap og dekker sammen med avgiften på sponsoravtaler det øvrige av fellesaktiviteter, skipolitiske prioriteringer og nysatsinger i forbundet. Satsningen på bredde- og rekrutteringsarbeidet som ble vedtatt på Skitinget i 2021, blant annet gjennom fem nyansatte skiklubbutviklere rundt omkring i hele ski-Norge, er et godt eksempel på slike prioriteringer. 

Fra vår internasjonale TV-avtale får vi betalt for hvert gjennomførte verdenscuprenn. Da Norge stengte ned i mars 2020, midt i høysesongen for verdenscuprenn i Norge, uteble disse inntektene og skiforbundet ble påført store tap. 

Inntektene for ulike renn avhenger av hva det internasjonale markedet er villig til å betale. Klart mest verdt er alpint for menn, mens idretter i utvikling som for eksempel hopp kvinner og kombinert kvinner gir vesentlig mindre betalt. Som eksempel kan nevnes at vi får 8 ganger mer for et herrehopprenn enn for et kvinnehopprenn. Det skal nevnes at kostnadene heller ikke er de samme, selv om basiskostnadene er langt på vei like. 

Hvis vi i Norges Skiforbund kun skulle tenkt økonomi, skulle vi bare ha arrangert alpine renn, hopprenn for menn og langrenn. Men fordi vi som enn stor og dominerende skinasjon både har et ansvar for helheten og et ansvar for å utvikle nye grener og øvelser, arrangerer vi også svært mange konkurranser som ikke er lønnsomme. 

Internasjonale hopprenn for kvinner, kombinert og telemark er eksempler på renn som ikke er lønnsomme, men som like fullt er en del av den skifamilien vi som forbund har ansvar for å forvalte og utvikle. Siden starten på 2000-tallet har NSF for eksempel arrangert over 60 Continental Cup-renn og nesten 40 verdenscup renn i hopp for kvinner. Totalt har Norges Skiforbund i denne perioden prioritert mer enn 30 millioner kroner av arrangementsoverskuddet som kommer fra renn i alpint, langrenn og hopp for menn til å utvikle og gjennomføre hopprenn for kvinner.

Gjennom høsten 2020 og vinteren 2021 arbeidet Norges Skiforbund sammen med Norges Idrettsforbund på spreng med å sikre helsemyndighetenes tillatelse til å kunne gjennomføre verdenscup og andre internasjonale renn i Norge. På grunn av pandemisituasjonen tillot imidlertid ikke helsemyndighetene internasjonale konkurranser i denne perioden, og Norges Skiforbund ble i likhet med andre særforbund tvunget til å avlyse alle internasjonale arrangement sist sesong. Avlysningene skyldtes ikke økonomi, men norske myndigheters nedstengning av landet. 

Dette resulterte i at attraktive økonomiske verdenscuprenn som skulle gått i Norge, i noen grad lot seg flytte da det var andre nasjoner som tok på seg rennene. Imidlertid fant ikke FIS erstattere for konkurranser som påfører arrangøren tap. Dette gikk spesielt ut over kvinnehopp og kombinert for kvinner da Norge står for en betydelig del av rennene i disse grenene.

Det er kommet fram påstander om at hopp subsidierer andre grener i Norges Skiforbund på grunn av gode TV-inntekter på herrerenn. Det er riktig at det er god økonomi i å arrangere verdenscuprenn for menn i hopp. Med til dette bildet hører det imidlertid at vi i Norge også tar på oss og blir pålagt å arrangere et betydelig antall Continental Cup-renn, som er renn på nest øverste nivå. Med den største selvfølge har vi også tatt på oss å arrangere flest hopprenn for kvinner de siste årene for å investere og utvikle sporten. Vi var den første nasjonen som arrangerte verdenscup i stor bakke for kvinner, vi innførte Lillehammer Trippelen med økte sammenlagtpremier og vi var de første til å inkludere kvinnene i en stor turnering som Raw Air med premiepenger som er tilsvarende som mennene. Dette er konkurranser som foreløpig ikke bærer seg økonomisk, men konkurranser som vi som en stor og dominerende skinasjon har et ansvar for å investere i. 

nif-epi04, 04
NTB