Hopp til innhold

Erik Røste (NTB scanpix)

Snø der folk bor

I sesongen 2015/2016 har norske skiløpere kapret 220 pallplasser i World Cup, og sesongen er ennå ikke ferdig.

Utøverne kommer fra 40 ulike klubber fordelt på 4 landsdeler. Våre mestvinnende toppidrettsutøvere har vokst frem på et grunnfjell dannet av nordmenns forhold til snø og ski. Man kan vel driste seg til å si at nordmenn gjennom sin tilpasning til snøen har utviklet et arvesølv som bør forvaltes med omhu.

Hvordan skal denne arven forvaltes best mulig i et fremtidsbilde der stabile snøforhold ser ut til å bli et høyfjellsgode, og hvor mangel på kuldegrader rammer skiaktiviteten i befolkninsgstette områder?

Snøproduksjonsutstyr satt i system

Ordinært snøproduksjonsutstyr har blitt svaret på forutsigbart skiføre. Snøproduksjonsutstyr i tidlig fase var tungdrevne innretninger som innebar fysisk hardt arbeid og mange kuldegrader for å få avlevert en anstendig snøhaug. I dag lirkes det snø ut av dysene på det mest avanserte utstyret på snaue -2 °C, og gjennom automatiserte styringssystemer oppnås energioptimalisering.  I takt med produktutvikling ble det ved hjelp av skiidretten innført tilskuddsordning gjennom spillemidlene, slik at også små og mellomstore anleggseiere kunne foreta nødvendig investering for å tilby stabile skiforhold.

I perioden 2002-2010 tildelte Norges Skiforbund MNOK 25 til støtte for innkjøp av snøproduksjonsutstyr.  I tillegg har norske skianlegg mottatt i overkant MNOK 80 over spillemidlene i støtte til samme formål. Denne tilskuddsmodellen, sammen med god dugnadsånd, har gitt lokale snøvær i nær sagt alle landets kriker og kroker.

Prinsippet «snø til folket» er en del av forklaringen på det norske skieventyret. Dette faller godt inn i mønsteret til den norske idrettsmodellen hvor man tror at hensynet til fellesskapet er en vinneroppskrift. 

Kulde som knapphetsgode

Så langt, så vel. Men hva nå? Når ikke bare snøen, men også kulden synes å bli et knapphetsgode der folk bor. Blir løsningen å skaffe folk dit snøen er – eller å skaffe snø dit folket er? Skisporten som til de grader er avhengig av gode miljøvalg, er ikke tjent med massetransport eller energikrevende løsninger for hverken det ene eller det andre.

Økning i skiaktivitet mot alle odds

Antallet registrerte skiløpere i Oslo Skikrets har økt med 80% siden 2001.  Dette er et paradoks siden det i samme periode meldes at antall snødager er redusert med 11 per tiår i Oslo sentrum.  Er «snøbroene» som bygges i snøfattige områder tilstrekkelig til å berge skisporten som folkesport? Svaret vil sannsynligvis bero på to hovedfaktorer; i) i hvor stor grad vil man lykkes med å begrense temperaturøkningen og ii) hvordan kan innovasjon åpne et hittil ukjent vinterrom ?

Miljøvennlig snøproduksjon

Utviklingen går i retning av at snø kan produseres uten kulde. Det er uferdig teknologi – men dog mulig. Oppgaven videre er å gjøre denne teknologien mulig å forsvare i et miljøperspektiv. Det drives i dag testing av snøproduksjon kombinert med varmegjenvinning. En installasjon som gir oppvarming til boliger og snø til løkka er ikke science fiction.

For det er denne strategien Norges Skiforbund tror på; å la norske barn bli introdusert for  snøen i nabolaget eller der man møter klassekamerater på torsdagstrening. Derfor ønsker Norges Skiforbund å være pådriver til å utvikle løsninger som sikrer at snø blir et fellesgode. Denne pådriverrollen har Skiforbundet akslet sammen med ledende teknologimiljøer i Trondheim, leverandører av snøproduksjonsutstyr, og en rekke skandinaviske vinterdestinasjoner gjennom utviklingsprosjektet «Snow for the future».

Nye horisonter

Spenner man denne tanken opp i en riktig stor bue, er det sågar mulig å se inn i en fremtid hvor snø kan presenteres for et langt større publikum enn tradisjonelt. Det er ofte en prekær situasjon som tvinger fram kreativitet og utvikling, så inntil det motsatte er bevist, velger Skiforbundet å jobbe mot det mål at skisporten også i fremtiden skal avle nye helter og lange rekker med skiglede.

MEN – krise, kreativitet og nye muligheter til tross; Å begrense krisen er jobb nr 1. Skiforbundetss klare oppfordring til norske myndigheter er derfor å slutte seg til den arbeidspakken som kreves for å oppfylle 1,5graders målet. Det vil være et helt sentralt bidrag til å ivareta nasjonens arvesølv.