Hopp til innhold

Oppsummering av «rapport landslagsutvalg»

Overlevert skistyret i møte den 19.02.2016.

Utvalgets medlemmer:
-       Skistyremedlem Gunhild Dugstad, leder
-       Leder Alpinkomiteen Elling Breivik
-       Leder Freestylekomiteen Håkon Wibstad
-       Leder Hoppkomiteen Bente-Lill Romøren
-       Leder Kombinertkomiteen Paul Einar Borgen
-       Leder Langrennskomiteen Torbjørn Skogstad
-       Generalsekretær Stein Opsal
-       Spesialrådgiver Øistein Lunde, sekretær

Utvalgets mandat har vært som følger (vedtatt i Skistyrets møte den 12.-13. september 2015):

-       Utvalget skal utrede finansiering, prinsipper for fordeling av kommersielle rettigheter og avtalestruktur i fremtidens landslagsmodell.

-       Utvalget skal herunder foreslå felles hovedprinsipper som skal gjelde for alle grener i NSF og konkretisere ansvar og myndighet som bør delegeres til gren. Videre skal utvalget utarbeide forslag til felles retningslinjer for gren ved utførelse av delegert ansvar og myndighet.

Utvalgets arbeidsform:

Det har vært avholdt flere møter i utvalget. En viktig del av utvalgets arbeid har vært å innhente informasjon og skaffe seg oversikt over situasjonen i andre idretter i Norge og skiidretten i andre nasjoner. Det har derfor vært avholdt møter med en rekke andre særforbund, samt Olympiatoppen. I tillegg er det innhentet omfattende informasjon fra det internasjonale skiforbundet (FIS) og andre nasjonale skiforbund.

Hovedkonklusjonene i rapporten er:

Landslagsmodellen:

-       Skiidrettens internasjonale konkurransesystem er bygget på en nasjonsmodell der utøverne i internasjonale konkurranser representerer det landet hvor man er statsborger. Som en naturlig konsekvens av dette er toppidrettssatsingen i de viktigste skinasjonene organisert i landslag.

-       Sportslig sett har den norske landslagsmodellen historisk vist seg å være god. Norge kan trygt skryte av å være verdens beste skinasjon. I langrenn har Norge vært enerådende i mange år, men også innenfor alpint og hopp har Norge vært i toppen i lang tid selv om Norge er en befolkningsmessig liten nasjon i internasjonal sammenheng.

-       Utvalget mener at den viktigste grunnen til de gode resultatene er den kompetanse og erfaring blant trenere og støtteapparat som er utviklet i hele Norges Skiforbunds organisasjon gjennom mange års målrettet arbeid.

-       Kompetansen som utvikles rundt landslagene bringes tilbake i organisasjonen gjennom utdanning av trenere, ledere, arrangører og andre. NSFs grener har over tid utviklet en prestasjonskultur og en fellesskapstankegang som fremstår unik for individuell idrett.

-       Utvalget er klar på at dagens sportslige suksess best ivaretas ved at alle våre beste utøvere trener sammen og får måle seg mot hverandre og at yngre løpere lærer av de eldre hva som kreves for å nå toppen.

-       Erfaring viser at verdien av sponsoratene i de aller fleste tilfeller er høyere dersom de selges samlet. Med unntak for de aller største stjernene, vil de fleste utøverne ha problemer med å skaffe tilstrekkelige sponsorinntekter.

-       En modell med overføring av markedsrettigheter vil vanskelig la seg gjennomføre uten at dette skjer i kombinasjon med at toppidrettssatsningen overtas av private lag. Da vil flere utøvere kunne gå sammen for å finansiere privatlaget gjennom sine felles markedsinntekter. Utvalget anser dette som en uheldig løsning.

-       Det vil ikke være mulig å finansiere rekrutteringslandslag uten at man har en solid inntektsbase fra sponsorer rundt elitelagene i bunn.

-       Utvalget mener på denne bakgrunn at landslagsmodellen må videreføres, herunder grunnprinsippet om at NSF sentralt eier og forvalter alle markedsrettighetene.

Fordeling av markedsinntekter til underordnet organisasjonsledd

-       Som følge av de store ulikhetene mellom grenenes økonomiske situasjon og finansiering av rekrutteringstiltak, ser ikke utvalget grunnlag for å oppstille et felles prinsipp for eventuell overføring av markedsinntekter til underordnede organisasjonsledd

-       Dersom grenens økonomi tilsier det, har utvalget imidlertid ikke motforestillinger mot at de klubbene som avgir utøvere til landslag kan gis en økonomisk påskjønnelse. Forutsetningen for en slik ordning må være at grenen har en fullfinansiert landslagsstruktur, herunder rekrutteringslag, slik at en overføring til klubb ikke medfører reduksjon av nødvendige sentrale rekrutteringstiltak eller økning av egenandeler for utøvere som er uttatt på lag

Klesavtaler og lisensiering av eksponerte sponsormerker til utøver

-       Eksponerte sponsormerker er Norges Skiforbunds viktigste inntektskilde. På grunn av ulikheten mellom grenene med hensyn til antall solgte sponsorater, ser ikke utvalget det som hensiktsmessig å lage en felles regulering av adgangen til å lisensiere eller ikke lisensiere eksponerte sponsormerker.

-       Utvalget vil ikke anbefale at hodeplagg/hjelm lisensieres til utøver.

-       Når det gjelder myndighet til å beslutte lisensiering av merke foreslår utvalget en mindre justering av dagens ordning. Det nye forslaget går ut på Skistyret årlig må godkjenne at grenen lisensierer et merke til utøverne. Skistyrets godkjennelse vil gjelde for et år om gangen. Avvik fra denne ordningen må godkjennes av Skistyret.

-       Som følge av ulikheten mellom grenene anser ikke utvalget det som hensiktsmessig å foreslå felles prinsipper for klesavtaler på tvers av grenene. Utvalget vil likevel understreke behovet for å ha klare retningslinjer i den enkelte gren.

Private sponsoravtaler og bransjeeksklusivitet

-       Utøverne har anledning til å inngå private sponsoravtaler forutsatt at avtalene ikke er i bransjekonflikt med grenens egne sponsorer. Utvalget mener at dette prinsippet må videreføres.

-       Langrenn har i dag så mange sponsoravtaler og avtaler med strategiske samarbeidspartnere at det etter hvert er blitt utfordrende å finne en bransje som ikke er opptatt. Dette reduserer utøvernes anledning til å skaffe seg personlige sponsorinntekter.

-       Utvalget mener derfor at gren bør vurdere om terskelen for bransjeeksklusivitet skal heves, slik at bransjeeksklusivitet forutsetter en viss størrelse på sponsoratet.

-       Utvalget mener at det må være opp til gren å vurdere om det skal innføres en minstepris for eksklusivitet og på hvilket nivå denne skal ligge. Unntak fra en avtalt eksklusivitetsforpliktelse bør ikke forekomme med mindre det er sponsoren selv som uoppfordret tar initiativet til dette. Myndigheten til å fravike en avtalt eksklusivitetsforpliktelse bør ligge hos Skistyret.

Krav til landslagsdeltagelse og bruk av startnekt som sanksjon

-       Norges Skiforbunds finansiering av langslagsvirksomheten er helt avhengig av at de største stjernene er på landslag og er underlagt NSFs markedsregime. Salg av markedsrettighetene finansierer landslagene.

-       I henhold til FIS sitt regelverk skal nasjonalt særforbund ikke gi startlisens til utøvere som driver markedsføring i strid med særforbundets avtaler. Våren 2014 vedtok Skistyret en presisering av Fellesreglementet hvor det fremgår at utøvere som tas ut på landslag plikter å takke ja til plassen dersom de ønsker å representere NSF internasjonalt, det vil si delta i World Cup. Utvalget har drøftet ulike modeller hvor utøvere kan stå utenfor landslaget og likevel delta i World Cup. Det er konkludert med at hensynet til å bevare det fellesskapsprinsipp som Norges Skiforbund og landslagsmodellen bygger på må veie tyngst. Utvalget anbefaler derfor at utøvere må være på landslaget for å kunne delta i World Cup.

Les hele rapporten her: www.skiforbundet.no