Hopp til innhold

Lillehammer har det som trengs

Det er store forventninger til at varige verdier skal ligge igjen etter ungdoms-OL i 2016. Lillehammer har det som trengs for å tilfredsstille IOC.

Den siste uken har Lillehammerregionen hatt besøk av to grupper med ungdommer. Sist helg arrangerte Idrettsforbundet sitt årlige olympiske akademi på Nansenskolen, mens den ni dager lange internasjonale langrennscampen i regi av Skiforbundet, nylig ble avsluttet.

Ingen av disse samlingene har noe med ungdoms-OL å gjøre, og langt mindre en olympisk arv. Men de kan og bør få det.

Men først; hvorfor all denne oppmerksomheten om arv? Det siste tiåret er «legacy» blitt et olympisk moteord. I en OL-søknad er arv det første Den internasjonale olympiske komité (IOC) vil ha utredet. Lekene skal utgjøre en forskjell både lokalt, regionalt og nasjonalt, og den skal vare i tiår etter at ilden er slukket.

Slik var det også da Norge søkte ungdoms-OL i Lillehammer. Idrettsforbundet ramset blant annet opp løfter om å skape en ny generasjon med frivillige, trenere og ledere, mens Lillehammer skulle styrkes som vinterdestinasjon.

Vel og bra, men lekene til vinteren skal også ha en internasjonal arv, og den er det IOC som krever. Det kan den omdiskuterte organisasjonen gjøre som en motytelse til det ekstraordinære bidraget på 108 millioner kroner til bygging av deltakerlandsby. Lillehammer Olympic Legacy Center er den pretensiøse navnet på noe som ingen helt vet innholdet i ennå.

Men i henhold til marsjordren fra IOC dreier det seg om et kompetanse- og treningsprogram for vinteridrett på Lillehammer.

Ikke minst skal trenere og utøvere fra land og områder med et underutnyttet potensial for vinteridrett ha gleden av dette senteret.

Seks millioner kroner er satt av i statsgarantien, og mer kan det bli hvis budsjettene holdes under februardagene i 2016. Ungdom fra hele verden skal i årene som kommer reise til Lillehammer for å trene i OL-anleggene og lære mer om antidoping, fair play, etikk og samarbeid. Det skal skapes arenaer for dialog.

Et slikt senter kan gjøres stort og omfattende. Det kan dyttes inn i den pågående debatten om et Idrettens Hus i Lillehammer og bidra til å binde sammen den daglige lokale og regionale idretten, kompetanseutvikling, forskning, anleggsutvikling og den neste norske OL-prosessen der Lillehammer kommer til å bli selve kjernen.

Her kan man fort gå seg vill. Mer fornuftig vil det være å dokumentere overfor IOC – og norske politikere som ga statsgarantien – at man faktisk kan levere en arv rimelig fort. Det kan gjøres enkelt, og her er det bare å bruke og videreutvikle det som allerede skjer i regionen. To eksempler:

I ni dager har 133 juniorlangrennsløpere og 25 trenere fra 15 nasjoner deltatt i en internasjonal juniorsamling etter invitasjon fra Norges Skiforbund. Målet er å dele kunnskap og kompetanse med nasjoner som ikke har de samme ressursene som skisporten i Norge.

Med Sjusjøen som base har de trent og levd sammen. Andre idretter kan gjøre noe tilsvarende, og ulike idretter kan kobles sammen.

Forrige helg var nærmere 70 norske idrettsungdommer samlet på Nansenskolen. Tema var blant annet olympiske verdier, ungt lederskap, frivillighet og entreprenørskap. En slik samling kan gjøres internasjonal, noe som også vil bidra til å utvikle våre egne idrettsungdommer. IOC har sitt eget olympiske akademi i Hellas, men vil temmelig sikkert ønske en nordisk modell velkommen.

Videre kan det etableres stipendordninger for unge utøvere og trenere som vil komme til Norge og Lillehammer for å kombinere idretten sin med skolegang eller studier.

Høgskolen har allerede valgbare fag på engelsk. Igjen et tiltak som ikke krever et fysisk senter med mye administrasjon, men som raskt vil synliggjøre at Lillehammer er ute etter å innta en ledende rolle i internasjonal vinteridrett.

Den posisjonen er ledig. Mens IOC kaver for å skaffe seg andre vertskap for vinterlekene enn diktaturstater, vil Lillehammerregionen kunne styrke seg ved å dokumentere igjen og igjen at den ideelle OL-byen faktisk ligger i Norge.

På vegen dit må arven fra 1994 og 2016 dyrkes på den rette måten.