Hopp til innhold

Vi i Norge vil skape våre egne vinterleker

Med bakgrunn i uttalelser fra tidligere formann i Norges idrettsforbund Hans B. Skaset, skriver VG at regjeringen, NIF og Oslo 2022 ved å erklære overfor IOC at man skal respektere OL-charteret, sier fra seg enhver mulighet for å påvirke og ha innflytelse over De olympiske og paralympiske vinterleker på hjemmebane i 2022. Dette stemmer ikke.

IOCs charter er vedtekter som regulerer og beskriver IOCs organisering og virksomhet, samt hovedprinsippene og verdiene som ligger til grunn for den olympiske ånd og idé. IOCs charter angir også de vesentligste rettighetene og forpliktelsene som gjensidig påhviler hovedaktørene i den olympiske bevegelse, herunder IOC, internasjonale særforbund, nasjonale olympiske komiteer og organisasjonskomiteer for de olympiske leker, som alle er forpliktet til å overholde.

Lever med det hver dag
Det er riktig at Charteret også har bestemmelser som er førende for en arrangør av lekene, men som kulturministeren understreker i intervjuet i VG, så er Charteret først og fremst et grunnleggende verdi- og styringsdokument for IOC og den olympiske bevegelse. I Norge lever vi med dette charteret hver dag. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités (NIF) lover hensyntar prinsippene i OL-charteret. Når vi tar ut utøvere til OL, må vi forholde oss til OL-charteret. NIFs daglige markedsarbeid hensyntar OL-charteret. Det årlige Olympiske Akademi er fundert på de grunnleggende Olympiske verdier. Dette for å nevne noen eksempler.

Betyr det å signere på at vi skal respektere OL-charteret at vi sier fra oss muligheten til å styre og påvirke vårt eget OL? Kan IOC og de internasjonale olympiske særforbundene fritt pålegge en organisasjonskomité ethvert nytt fordyrende krav til arrangementet, slik Skaset påstår? Selvsagt ikke. Det er gjensidige forpliktelser mellom IOC og en OL-arrangør. Slik det er i alle organisasjonsmessige samarbeidsforhold. Med henvisning til brev fra IOC til Søkerkomiteen for Oslo 2022 datert 22. april, blir det eksplisitt understreket:

«…should any party to this Contract believe that any such amendments or new technical manuals, guides and directions result in material adverse effects on its financial obligations, it shall so inform the IOC in writing within thirty (30) days of the IOC´s issuance of any such amendment, technical, manual, guide or direction, demonstrating such material adverse effects. The IOC shall then negotiate with the concerned party in an effort to address such alleged material effects in a mutually satisfactory manner».

IOC bremser
Dette poenget har IOC ved en rekke anledninger også understreket overfor både Oslo 2022 og NIF, senest av IOC Olympic Games Executive Director, Gilbert Felli, på NIFs Ledermøte i Bergen 31. mai i år. Han opplyste ved denne anledningen at det i de fleste tilfellene faktisk er IOC som må bremse arrangørbyene når de nasjonale ambisjonene vokser. Hans B. Skaset var selv tilstede i salen ved denne anledningen.

Gjennom tildelingen av Ungdoms-OL 2016 på Lillehammer har også staten, NIF og organisasjonskomiteen forpliktet seg til å respektere dette charteret. Også på Lillehammer lever vi altså med OL-charteret i det daglige. La oss vise til et konkret eksempel på hvordan dette etterleves i praksis: det ble etter hvert tydelig at byggingen av en deltakerlandsby på Lillehammer til dette arrangementet ville utgjøre en betydelig kostnad for Ungdoms-OL 2016. Det var krevende å finne en nasjonal finansieringsløsning for denne. NIF igangsatte derfor forhandlinger med IOC.

Resultatet er godt kjent; IOC har gitt et tilskudd på 108 millioner kroner for å sikre at deltakerlandsbyen kommer på plass slik vi har ønsket. Denne deltakerlandsbyen blir omgjort til 360 studentboliger etter Lekene i 2016 til glede for studenter ved Høgskolen i Lillehammer og elever ved Norges Toppidrettsgymnas. IOCs tilskudd utgjør det beløpet som staten normalt må gi ved bygging av studentboliger. I tillegg styrker dette Lillehammerregionens posisjon som en av Europas beste vintersportsdestinasjoner.

Store forskjeller
OL-Charteret har ligget til grunn for alle OL. Alle OL er ulike og har sitt særpreg. Se på forskjellen mellom sommer OL/PL i Beijing i 2008 og sommer-OL/PL i London i 2012. Eller se på forskjellen mellom vinter-OL på Lillehammer i 1994 og i Sotsji i 2014. Man kan altså ikke vise til charteret og si at et OL i Norge må bli som det vi så i Russland i vinter! Vårt konsept for et OL i Norge i 2022 bygger på nøkternhet og gjenbruk av eksisterende vinterolympiske anlegg, noe IOC gjennom sin første evaluering av kandidatbyene har premiert oss for.

I vår søknad til IOC av 14. mars i år, går det tydelig frem at vårt konsept bygger på grunnleggende norske verdier som åpenhet, bærekraft, ansvarlighet og respekt for menneskerettigheter. Der det er nødvendig skal vi være en krevende motpart til IOC. Ikke desto mindre – og kanskje også på grunn av dette – får vårt konsept stort gehør i IOC, og konseptet har oppnådd den beste scoren av de tre kandidatbyene i denne evalueringen.

Vi har ikke fått noen signaler – snarere tvert imot – på at vi må forberede oss på at det vil komme fordyrende krav fra IOC. Skulle så skje, ja så skal det forhandles. Og vi vil forbeholde oss retten til å si nei. Uavhengig av hva Hans B. Skaset måtte mene.