Hopp til innhold

Garanti for samfunnsløft

Stadig færre av oss husker OL i 52 og 94. Da helter og minner for livet ble skapt og Jordan Amfi (med verdensrekord i etterbruk), Sogn studentby, Kvitfjell og Høgskolen på Lillehammer sto igjen som viktig arv.

La oss inkludere nye generasjoner i de store øyeblikkene i idrettshistorien – og effektene av dem! 

Jeg tror på Olympiske og Paralympiske leker i Norge i 2022. Første skritt for å komme dit er at Stortinget sier ja til idrettens søknad om statsgaranti. I forkant av dette må gode krefter dra sammen. Det er derfor flott at godt over halvparten av innlandsordførerne er positive. Det er fantastisk at 64% av Oslos befolkning sa ja ved avstemning sist høst. Det er også viktig at kulturministeren har et godt øye til idretten og at Arbeiderpartiet fremdeles er et idrettsparti! Framover trenger vi meningsutveksling mellom idrettsorganisasjonen og politikere på alle nivåer, idrettsglade nordmenn av alle nasjonaliteter og, ikke minst, ungdommen - både de med og uten medlemskap i idretten.

Skirenn, skøyteløp og medaljer har vi mye av i vintersportslandet, og vi vil ha mer. Årsakene til det er mange, og forbløffende nok er flere av disse verken knyttet til idrettsprestasjoner, nye anlegg eller medaljer. Ikke har de prislapp på kostnadssiden i OL-regnskapet heller. De er helt gratis og veldig verdifulle! Det dreier seg om OL-effekten: samfunnsutvikling og internasjonalisering, samt veldig mye folkelig engasjement og frivillighet!

Idretten i Norge er landets største organisasjon! Den gir innhold til barndom, ungdom, lek og glede, helse og felleskap – i hver krok av vårt langstrakte land. Den er en garantist for demokrati, integrering, likestilling og frivillighet – lim og bærebjelker i bygd og by og mellom forvaltningsapparatet; mellom lokale klubber, kretsapparat, særforbund og Norges Idrettsforbund og Olympiske og Paralympiske komite og mellom kommune, fylke og Kulturdepartement, regjering og Storting. Idretten trenger frivillige, utvikling, kompetanse, rekruttering av enda flere frivillige, barn og unge, anlegg for god og sunn idrett, mestring og motivasjon, noen kjempestore, mange mellomstore og drøssevis av små arrangementer, forbilder og helter – for å kunne bidra til å bevege samfunnet framover. Drivstopp til fortsatt motivasjon i idrettens viktige arbeid er blant annet OL/PL i 2022! 

Beregninger av idrettens samfunnsbidrag viser at Norsk idrett er stor. Verdien av idrettens frivillige arbeid er over 27.000 årsverk, dvs. bortimot 13 milliarder kroner – hvert år! Hvordan kan Norge opprettholde idrettens mange direkte og indirekte effekter, uten idretten? Dette er en viktig del av samfunnsregnskapet og et payback-argument fra en idrettsbevegelse som har sagt JA til OL.

Er OL/PL i Norge, med gjenbruk som fane dyrt – og i så fall, i forhold til hva? Netto offentlige tilskudd er beregnet til kr. 21.7 milliarder kroner, fordelt over 7 år. Det offentlige tilskuddet dreier seg dermed om litt over 3 milliarder i året. Til sammenlikning er statsbudsjettet for 2014 på omlag 1100 milliarder kroner, herunder helse og omsorg på ca. 120 milliarder og kultur på nærmere 6 milliarder. Idrettens andel av overskuddet fra Norsk Tipping har økt de siste årene og skal øke framover. Det skal ikke tas spillemidler fra andre deler av landet. Bygg og rehabilitering av anlegg i de tre OL-fylkene (Oslo, Akershus og Oppland) skal tas fra disse fylkenes ordinære tildelinger. I de 3 fylkene, som i år har fått til sammen 146 millioner i spillemidler, er det forventet en økning til 200 millioner per år. OL-anleggene trenger 64 millioner hvert år i 8 år. Det betyr at det er økningen i tildelingen, og noen millioner til, som er planlagt å bruke på OL-anlegg. Det er behov for anleggene og de blir stående igjen etterpå for å skape aktivitet i titalls år. Dette har vi råd til!

Så til det som ingen setter prislapp på, som har store økonomiske og menneskelige oppsider, er en del av samfunnsregnskapet, men utenfor OL-regnskapet: OL-effektene. La oss først finne fram noen  fra 94:

-        Samferdselsutvikling – ny E6, jernbane og utbygging av kollektivtrafikk i Oppland

-        Utvikling av næringslivet, med ringvirkninger til hele landet – IT, teknologi, internasjonalisering, innovasjon, leverandørutvikling, logistikk, sikkerhet og beredskap

-        Høgskolen i Lillehammer – over 3500 studenter og 300 ansatte

-        Fakkelgården på Lillehammer – 50 ulike bedrifter

-        Norges toppidrettsgymnas, Lillehammer – 270 elever og 60 ansatte

-        Anleggene på og rundt Lillehammer – enorm etterbruk for lokale lag og foreninger, barn og unge, mosjonister og toppidrettsutøvere

-        Utvikling av reiseliv og turismeopplevelser

Innovatører og entreprenører, miljø- og samfunnsplanleggere kan bare forestille seg kommende OL-effekter og vi andre bør glede oss på vegne av kreative, unge mennesker.  

Noe av det aller viktigste, tror jeg, er å snakke om gode opplevelser, felleskap, frivillighet, folkeliv, internasjonal forbrødring, minner og samhold. Dagens barne- og ungdomsgenerasjons mulighet til å se på, føle, begeistre, delta, heie, lære, føle stolthet og samhold er NÅ. Ungdom er den viktigste begrunnelsen for å gi statsgaranti.

Alle politikere og ikke-politikere som liker idrettsglade barn og unge, gjenbruk og kildesortering, nærings- og samfunnsutvikling, utdanning og innovasjon, bredde- og toppidrett bør si «JA til OL/PL i 2022». På «kjøpet» kan vi bidra til at en unorsk, jålete, stivbeint og udemokratisk internasjonal organisasjon - som har gitt oss store idrettsøyeblikk og som nå ønsker å finne en ny og framtidsrettet styringsform - kan få hjelp av verdens rikeste, vakreste og mest demokratiske vinterland!

 

23. juni 2014

Marit Roland Udnæs
Leder, Oppland skikrets