Hopp til innhold

Utviklingsmodellen i hopp

Vi har gjennom høsten hatt regionsmøter der vi har presentert en ny utviklingsmodell i hopp.

Vi har hatt stort fokus på utvikling i mange år nå, og siden 2001 har vi fått utviklet følgende tiltak:

Utstyr:

  • Hoppski med telemarksbinding (500 stk gratis til klubber i lengdene 160 - 190)
  • Hoppski med langrennsbinding (1500 gratis til klubber i lengdene 160 - 170)
  • Utvikling av ny type miniski - og fokus på grunnleggende skiferdigheter

 Anlegg:

  • Mobile hoppbakker (14 stk)
  • Hoppbakkebil 2 stk 
  • 110 nye helårsbakker i størrelsen K5 til K95

 Sportslig:

  • Fokus på riktig trening og aktivitet for ungdomsgruppa:
  • Ungdomsprosjektet i alderen 13 - 16 år
  • Jenteprosjektet fra 6 år med både sportslig og sosialt fokus.

Endring av konkurransesystemet:

  • Utviklingsorientert konkurransemodell, der utviklingstrinnet du er på bestemmer klassen du skal hoppe i.
  • Fra sesongen 2014/2015

  • Færre nasjonale konkurranser
  • Mer fokus på lokale renn, og mer aktivitet
  • Åpne for ulike konkurranser. Hvorfor skal alle fra 6-100 år hoppe prøveomgang og 2 omganger?

  • Lage konkurranser med fokus på hva de trener på.  Ulike omganger med ulikt fokus: Nedslagskonkurranser, balanse, svev, lengde m.m. 

  • Hopp så mange hopp du klarer på 1 time.
  • Oppfordre våre arrangører til å ha skileik/kombinertkonkurranser for alle under 12 år, med fokus på å utvikle teknikk, ikke fokus på tid og antall kilometer. Hvorfor skal de kun være i aktivitet i 10 minutter? De kan gå så mange runder de ønsker.

 Utdanning:

 Konsepter

  • På ski der du bor som er i bruk i mange kretser.
  • Skolekonsepter som har gjort at 130 000 barn har prøvd skihopping.
  • Mobile hoppbakker
  • Storsamling. En årlig samling der vi samler 200 -300 skihoppere som trener sammen med våre landslag

 Endring av konkurransemodellen:

Den største sportslige endringen har vært endringen av konkurransemodellen vår. Vi gikk bort fra aldersklasser, og gikk over til klasser som baseres på utviklingen til den enkelte utøver. Dette gjorde vi for å skape jevne klasser, og gode mestringsopplevelser for så mange som mulig. Det har gjort at vi har redusert frafallet i aldersgruppene 13 -19 år. (Les mer om dette her: http://www.aftenposten.no/meninger/Stjernene-som-sluknet-7250711.html )

Men, og det er stort men. Vi ser at selv om vi har redusert frafallet, så har vi ikke klart å øke antallet nye 13 åringer som kommer inn. Det tallet er stabilt, men vi har redusert frafallet i gruppa 13 -19 år.

Grunnen til dette tror vi er ganske enkelt:

  • Det har nesten ikke vært lokale renn for aldersgruppen 13 – 16 år, og konkurransetilbudet har vært vår rekruttcup som inntil i år var landsdekkende. Det  betyr at vi har hatt renn over hele landet. Dette medfører store kostnader for den enkelte. (Endret sesongen 2014/2015)
  • Fokus på resultat framfor utvikling blant utøvere, foresatte og trenere har ført til nærmest en toppidrettsatsning for 13 år og oppover, noe som har skremt bort mange utøvere.
  • Utstyr og reising fører til at mange ikke har råd til å fortsette med skihopping.

Vi ser nå at satsningen på ungdomsprosjekt og fokus på mer og riktigere aktivitet har gitt resultater. Daniel Andre Tande, Phillip Sjøen og Johann Andre Forfang er alle en del av en generasjon som har fått nyte godt av dette.

Men: Vi ønsker å ta enda et skritt videre, og vi funnet den røde tråden i vår utviklingsmodell:

Long Term Athlete Development Model. (les mer NEDERST)

Dette er en modell som setter utøveren i sentrum, og tar utgangspunktet i utviklingsalder kontra biologisk alder. Vi har gjort det i konkurransesituasjonen, men det er enda viktigere å få inn dette også i treningshverdagen. De yngste skal opparbeide seg et godt spekter av motoriske ferdigheter gjennom lekpregede og allsidige aktiviteter. De skal også på et så tidlig mulig stadium involveres i egen treningshverdag, slik at de kan være med å påvirke og få ansvar. På denne måten skal vi bygge opp selvstendige utøvere. 

Etter hvert som de blir eldre, skal utøverne trene etter hvor langt i sin egen utvikling de har kommet. En 14 åring er ikke en 14 åring, det kan variere opptil 5-6 år i fysisk og mental modenhet.

Det vi ønsker å gjøre, er å tilpasse treningen til den fysiske og mentale utviklingen, og legge opp trening som er mest hensiktsmessig i forhold til dette.

Det overordnede målet med LTAD, er å sørge for at flest mulig blir i idretten livet ut, og da forhåpentligvis som utøvere lengst mulig. Når de slutter er målet å ha de som trenere og ledere.

På individnivå er målet med LTAD er at hver enkelt utøver som kommer til sporten, skal få muligheten til å nå sitt potensiale. Om det er å bli verdensmester eller å hoppe i en K60 bakke, er uviktig. Vår oppgave er å legge til rette for at så mange som mulig, får et langt liv i idretten. Dersom de ønsker å bli verdensmester, eller å kunne hoppe i en K-40, så er det vår jobb å legge forholdene til rette på en måte som gjør at de kan nå sine mål.

Les mer om modellen nederst i artikkelen

Grunnen til at vi har landet på denne modellen, er at vi ser at dette er den røde tråden vi har manglet i vårt arbeide. Som det står skrevet over, har vi vært dyktige på å finne nye konsepter, men ikke like flinke til å sette dette i system.  Når vi ser våre topputøvere i dette perspektivet, ser vi at de ikke er godt nok trent når de kommer opp i COC og WC, noe som kan skyldes for tidlig spesialisering og feiltrening i ung alder.

Derfor ønsker vi nå å oppfordre til allsidig trening og sein spesialisering for unge utøvere, med fokus på mer aktivitet i nærmiljøet.

Grunnen er enkel: Minske frafall og øke kvaliteten på treningsarbeidet. 

Dersom vi ser dette i et toppidrettsperspektiv, så har vi stilt oss spørsmålet om hvorfor andre land klarer å ha flere stabile WC hoppere enn det vi har hatt. Hvorfor har Gregor Schlirenzauer 54 WC seire og Roar Ljøkelsøy 11?Noe av svaret på dette finner vi i f.eks Østerrikes system for utvikling av skihoppere. (De jobber også etter LTAD modellen)

 Vi har ikke vektlagt allsidighet godt nok for våre yngste utøvere, og mange av våre utøvere i alderen 12 – 16 år har fokusert på å vinne neste renn. Det har vært konkurranser i hele landet, og man har brukt mye tid på reising til disse konkurransene. I disse konkurransene/helgene har man også bare hatt lite aktivitet og trening, med kanskje bare 9-12 hopp.

 I Østerrike har man et litt annet skolesystem/idrettssystem. Der kan man i alderen 10 – 14 år velge idrett (eller kunst, vitenskap, musikk m.m) som ekstrafag på skolen. Det er 7-8 timer ekstra per uke. Dette er allsidig trening, der de får prøve seg i mange forskjellige idretter , men fokus er basis og å skaffe seg ulik  bevegelseserfaring.

For å komme inn i på en slik idrettslinje, må de gjennom ulike tester:

  • Koordinasjonsløp
  • 20 meter sprint
  • Stille lengde
  • Rulle forlengs
  • Slalom dribling med basketball
  • Kaste ball mot veggen – ta i mot
  • Balansetest
  • Bevegelse etter gitt rytme
  • Coopertest (Løp så langt du kan på 12 minutter)

 De får også teoretisk fordypning i idrettsfag fra 12 til 13 år, slik at de får innsikt i treningslære, anatomi og fysiologi. Elevene har også muligheter til å ta trenerkurs ved Idrettsakademiet i Innsbruck fra fylte 13 år.

 Skihopperne begynner etter dette på Stams, der de  får oppfølging fra de beste trenerne i landet. Fokuset der er å videreutvikle skihopperne med mer spesifikk trening samt videreutvikle den allerede brede bevegelseserfaringen de har opparbeidet seg.

 Fokuset er på å trene for å trene, for deretter å rette fokuset mot å trene for å konkurrere og trene for å vinne. Dette gjør at de østerrikske hopperne ligger langt foran oss i treningsalder (antall timer med riktig trening i forhold til alder), og at de får selvstendige, utviklingsorienterte utøvere. 

 Vi ønsker å minske denne avstanden. Vi skal ikke forandre vårt skolesystem, men vi skal søke å legge forholdene til rette for våre klubber og team for å drive riktig trening. Ved å lage et verktøyskrin for våre klubber og utøvere, som sier  noe om viktigheten av å trene på de riktige tingene i de ulike utviklingsfasene til utøverne.  Vi skal lage øvelsesbanker, årsplaner, og sørge for at alle får tilgang til og kunnskap om trening for hvert utviklingstrinn.

 Se utkastet til hoppstigen/utviklingstrappa her :

I Norge har våre utøvere i13-14 årsalderen fokusert på å vinne neste renn. Det har vært konkurranser i hele landet, og man har brukt mye tid på reising til disse konkurransene. I disse konkurransene har man også bare hatt 9-12 hopp.

I Østerrike har man i samme alder begynt på Toppidrettsgymnaset i Stams, der fokus er på å utvikle skihoppere med bred bevegelseserfaring. Fokuset er på å lære å trene, og trene for å trene. Dette gir de østerikske hopperne en stor fordel i forhold til oss.  

Vi skal ikke forandre vårt utdanningssystem, men vi skal søke å legge forholdene til rette for våre klubber og team som har utøvere i alderen fra 13-16 . Ved å lage et verktøyskrin for våre klubber og utøvere, som sier  noe om viktigheten av å trene på de riktige tingene i de ulike utviklingsfasene til utøverne. 

 

I et breddesperspektiv vil denne modellen være et klart framskritt. Ved å legge mye mer vekt på lokal aktivitet, er vi sikre på at flere vil fortsette med hopping etter fylte 12 år. Skihopping er nesten gratis fram til de er 12 år. De fleste klubbene har en utlånsordning som gjør at det ikke koster mer enn et par fotballsko å drive med skihopping. Når de så blir 13 år, har vi til nå, tilbudt hopperne i alderen fra 13 – 16 år, et landsdekkende rennsystem over ca 8 helger. Det har betydd MYE reising og store økonomiske belastninger for familiene som har valgt å fortsette. I tillegg kommer optimalisering av utstyr (noe som er viktig for mange for å vinne rennene….) som også koster mye penger.

 For å minske den økonomiske belastningen, ønsker vi i tillegg til å sørge for mer lokal aktivitet, å jobbe for å uniformere dresser og ski, slik at alle hopper på det samme utstyret.

En tankevekker er at ved å kutte ut den landsdekkende cupen som vi nå har gjort, og lagt til rette for mer lokale aktivitetstilbud, har vi regnet på at man faktisk på de 4 årene fra 13 – 16 år vil øke antall aktivitetstimer tilsvarende 1 treningsår per utøver.

 Vi tror også rekutteringen vil øke når det blir mer fokus på lokal aktivitet, og ikke minst gi de som ønsker å hoppe for å ha det gøy, en mulighet til å fortsette også etter fylte 13 år.

LTAD modellen (kortversjon)

De viktigste faktorene faktorene for utvikling av unge utøvere:

 10 årsregelen

  • Det tar 10 000 timer, eller 10 år, med riktig trening for å nå et høyt internasjonalt nivå.

Grunnleggende ferdigheter: 

  • Balanse, smidighet og koordinasjon utgjør de grunnleggende bevegelsesferdigheter, mens hopping, ballmottak, kast, spark løping utgjør de grunnleggende sportslige ferdighetene. Barn bør utvikle disse ferdighetene før de blir ungdom.  Beherskes ikke disse ferdighetene, vil man ha problemer med å drive ulike typer idrett, og man når ikke sitt potensiale i toppidretten.  

Spesialisering:

  • Skihopping er en sen spesialisert idrett. Det betyr at ved for tidlig spesialisering, kan hindre utviklingen. For skihopping er det å være allsidig spesialisering.

Utviklingsalder:

  • Vi må ta hensyn til biologisk alder, ikke kronologisk. Alle går gjennom de ulike utviklingsstadier, men i forskjellige aldre. Utviklingsalderen innebærer å ta hensyn til fysisk, emosjonell og kognitiv utvikling.

Utviklingsvinduer:

  • Ulike perioder i utøvernes utvikling der man er spesielt mottagelig for særskilte typer trening. 

Periodisering:

  • Når skal man trene hva? Hvilke andre typer idretter skal man drive?

Konkurranseplanlegging:

  • Hvordan legge til rette for at man faktisk konkurrerer i det man trener på? 
  • Ikke overføre voksne konkurransekonsepter til barn.

Systemtilpasning og integrering:

  • Sørge for at alle jobber etter den samme linja. Det være seg klubb, krets eller forbund.

Kontinuerlig forbedring

  • Hele tiden oppdatere seg på ny forskning.

Stadiene i LTAD modellen:

 1.    Fundamentet 6 – 9 år:

  • Grunnleggende motoriske ferdigheter vektlegges. 
  • Leikpregede aktiviteter, allsidighet. 
  • Mål: Utvikle grunnleggende motoriske og fysiske forutsetninger

2.    Lære å trene 9-12 år

  • Motoriske gullalder. Utvikle generelle idrettsferdigheter.
  • Allsidighet. Gjerne flere idretter. 
  • Mål: Lære og utvikle grunnleggende idrettslige ferdigheter

3. Trene for å trene 12 – 16 år.

  • Viktig å legge vekt på individets utviklingsalder spesielt i denne perioden. Store forskjeller i utvikling. Mer fokus på spesifikk hoppteknikk. Styrke, utholdenhet viktig i denne perioden (med egen vekt).
  • Koordinative utfordringer i denne alderen grunnet vekstperioden.
  • Gjerne flere idretter. 
  • Mål: Utvikle evne til å gjennomføre systematisk trening med langsiktige utviklingsmål

4.    Trene for å konkurrere 16 - 21

  • I skihopping er det nå tiden for å velge idrett for de som ønsker å satse på toppidretten. Dette grunnet våre toppidrettsgymnas
  • Fokus teknikk, Optimalisere fysikk/arbeidskrav.
  • Mål: Videreutvikle evne til å forberede, gjennomføre og evaluere konkurranser og lære å se sammenhenger mellom forberedelser og utvikling av resultater.

5.     Trene for å vinne 18 - 

  • Beholde eller bedre fysisk kapasitet.
  • Mål: Utvikle og praktisere toppidrettslige ferdigheter og kvaliteter

6.     Livslang idrett/mosjonsidrett

Legge til rette for at det er mulig å hoppe på ski uten å konkurrere, samt legge til rette for at utøvere som slutter enten begynner med andre idretter eller blir trenere eller ledere.

Ønsker du fordypning, sjekk disse linkene:

www.ltad.ca Den offisielle siden til LTAD

https://www.youtube.com/watch?v=EWv9Bis0gKc

(Det svenske innebandyforbundet forteller om LTAD systemet i de første 37 minuttene)

https://prezi.com/7zctjkzkruuw/2020/ Presentasjon: Verdens viktigste hoppnasjon.