Hopp til innhold

Åpen samling Jondal/Folgefonna

Både nordmenn, dansker og svensker fant veien til Jondal og Folgefonna på vår åpne breddesamling. Les mer om samlingen her.

7. august var det klart for første breddesamling etter sommerferien og alpinister av ulik nasjonalitet og norske langrennsløpere fant veien til Jondal og Folgefonn Gjestetun, hvor vi hadde basen vår.
Der ble vi som vanlig godt i varetatt av Brano og gjengen hans.
Den oppsatte basisøkten ble til en rusletur i nærområdet etter å ha fått bært inn bagasjen, som noen syns var en hard fysisk økt. Ved middag så begynte vi så smått å bli kjent med hverandre. En god miks av både nye og gamle utøvere, da både i erfaring og alder. Det ble også en god miks av de skandinaviske språkene noe som våre svenske venner hadde vanskelig å følge med på - ikke lett for søtabror…..

Det store samtale emnet var om trenerteamet i alpint ville komme seg opp til Fonna, Egils bil  hadde  laget en del ulyder på vei over fjellet til Jondal. Egil som er en «ordentlig mann», dro fram det flotteste verktøyet han vet om, som er på boks…..

Beate på sin side var ikke veldig imponert, og veddet en vaffel på at dette ikke ville holde. Beate vant denne runden, selv om de kom seg opp den smale bratte veien til sommerskisenteret var ikke det uten ulyder. Da verktøy på boks ikke funker er det bare en mulighet igjen – GAFFATAPE!! Bilen hang sammen, men ulyder hadde den hele veien, helt hjem…..

Den norske sommeren har ikke vært det store å skryte av i år, og ifølge Brano hadde Jondal kun hatt 4 soldager så langt. Lørdag våknet vi utrolig nok til flott vær og både de med bortoverski og de med nedoverski satt kursen mot Folgefonna. Her gjaldt det å utnytte det fine været.
Alpinistene startet samlingen med frikjøring første økt etterfulgt av en økt med slalåm.  Alt etter erfaring og nivå. Ettersom det var noen som hadde nye ledsagere ble tiden brukt tiden sin å bli kjent med sin ledsager.  Denne dagen var vi så heldige å kunne innta lunsjen ute!
Har vi med oss nye folk, så får de utfordringer. Annette utfordret sin nye ledsager, Tove, til å kjøre blindfoldet. Det rapporteres at «det var moro å se på». Etter endt kjøring i bakken ble det litt barmarktrening med svenske Ida i førersetet, en økt med lek og stretch. Mange fikk kontakt med muskler de ikke har kjent tidligere….



For langrennsløperne ble det bokstavelig talt en lang dag på breen – første økta foregikk i flott vær med sol og god utsikt for alle. Karin, vår eneste pigger, prøvde seg på et stunt med baklengs utfor med langrennskjelke på førsteøkta….. Heldigvis så hadde hun vett nok til å ta noen rundkast før farten ble for stor. Vi var veldig fornøyd med at hælfestene holdt, skia selv derimot stod ikke imot på samme måte! Tåka kom sigende før vi ble ferdige med første andre økta, og den ble lang for enkelte da gutta i bua helt hadde glemt av at de faktisk hadde noen på langrennski oppe på breen som skulle hentes…. Men ned kom vi omsider - så denne dagen var vi først i bakken og desidert sist ned!

Søndagen var «gråværet» tilbake, men ingen hindring for aktivitet, skiføret var bra. Langrennsgjengen hadde en klassiskøkt på breen, hvor noen ikke ble helt venner med klisterskia sine. Andre økt ble det en heidundrende elghufs/løpsintervall, 8 x 3 minutter – når vi endelig kom inn i hvor lenge dragene egentlig skulle være.



For alpinistene ble det to økter med slalåm, fire løyper med ulike teknisk utfordringer. I dag fikk ledsager Tove utfordre utøverne, så Jesper, Rasmus og Aaron ble med henne i kuleløypa. Det er ikke hver dag man ser Jesper i sitskia i kuleløypa.  Aaron som kommer og hopper frem mellom kulene på sine storslalåm ski er et flott syn. Dette avsluttes med at vår danske venn Rasmus trykker til og går utenfor sin komfortsone, som ender med at han «tryner» midt i kuleløypa. Den som intet våger, intet vinner – Rasmus er en hardhaus reiser seg og kjører på videre. Progresjonen til vår yngste deltaker var enorm gjennom samlingen.  



Med litt bedre vær på mandagen startet alpinistene med storslalåm. Litt større svinger og tre løyper med ulike tekniske utfordringer. I dag løsnet det for mange i bakken. Det å få følelsen av å komme i riktig posisjon, at balansen er på plass, vekten over ytterski og skjæret kommer i hver sving, det er flott. Dagens utfordring gikk til vår svenske venn Simon som til vanlig sitter i sitskia – han ble utfordret til å kjøre stående på sine stumper.

Etter nok en klassisk økt på formiddagen i tåkehavet ble det en god styrkeøkt på langrennsløperne, den brukte de også til å finne ut hvorfor folk hadde fått vondt i magen, men verre magevondt var det ikke enn at det ble «harryhandel» på Spar sitt 10 kroners marked på kvelden.



Tirsdagen bøttet det bokstavelig talt ned, og langrennsløperne droppet turen på ski, det ble heller to gode økter på rulleski, hvor den på ettermiddagen var intervall oppover mot Fonna. Til tross for litt tryning og stavbrekk fikk alle gjennomført en skikkelig god I3-økt, enkelte var nok langt over den intensiteten til tider.

Alpinistene fikk sove litt lengre på denne dagen, da vær meldingen viste at regnværet skulle avta utover, utøverne satte pris på sine trenere som sjekket været. De kommer opp litt senere og blir belønnet med sol, ja SOL!!! Når de har fått på seg skia så møter de andre som har vært tidlig ute og som nå tømmer litervis med vann ut av sine støvler. Riktignok heter det «det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær», men iblant er det greit å bruke sunn fornuft. Alle kjøreren god økt med storslalåm, nå skjer det ting. Noe ekstraordinært i frokosten, eller er det noen timer ekstra søvn?? Alle kjører som på ett helt nytt nivå. Trenerne bukker og jubler, ja hva gjør de ikke for utøverne?? Det er gøy da alle som er med, er i medgang og barrierer brytes. Flott å se folk ha god progresjon i utviklingen på samlingen.

Ledsager Kamilla har kjentfolk i restaurantbransjen, så alpingjengen og store deler av langrennsfolket dropper den gode fiskemiddagen til fordel for pizza… En hyggelig siste kveld i Jondal.

Siste dag er det bare en økt på breen for alle sammen, utsikten er lik null for oss vanlige dødelige, mens Magnus syns det er helt greit. Folket begynner å kjenne at det har vært mange gode treningstimer. Med «planlagt strømstans» i halvtime da vi skulle ta heisen opp, så ble det hektisk før hjemreise, som for de fleste av oss var det en lang kjøretur.

Vi takker for en flott samling – og ser gjerne alle sammen igjen ved en senere anledning. 

Se flere bilder fra samlingen på våre Facebooksider, Skiforbundet FH

NIF-EPI03, 03