Hopp til innhold

Ski NM samler hele langrenns-Norge. Her fra stafetten i Voss 2012. (NTB Scanpix)

Fellesskapet i langrenn

Fellesskapet i norsk langrenn Marit Bjørgen og Brede Hangelands kronikk «Det vesentligste ved idretten» som sto på trykk i Aftenposten tirsdag engasjerte mange.

Norges Skiforbund ønsker med dette å kommentere diskusjonen blant annet knyttet til private lag. Marit har aldri kritisert lagenes eksistens, og har i etterkant presisert at hun mener private langrennslag er en viktig del av sporten. Det mener også NSF.

Marit Bjørgen og Brede Hangeland omfavner i kronikken fellesskapet som byggesteinen i norsk idrett. Dette er hundre prosent i tråd med NSFs syn, og vi er svært glade for at to av norsk idretts beste og mest profilerte idrettsutøvere så tydelig tilkjennegir sin støtte til den norske idrettsmodellen. Vi mener det er fellesskapet som utvikler de gode individuelle prestasjonene. Idrettsmodellen har vist seg å fungere over tid og den har gitt det norske folk svært mye å glede seg over. Ikke bare i toppidretten, men også for breddeidretten og i et helseperspektiv. Dette innebærer at de beste utøverne er med på landslag. 

Norsk langrenn består av flere ledd og alle er viktige for at vi skal nå de målene som vi har satt oss om å være verdens beste langrennsnasjon. Selve fundamentet for arbeidet vårt er klubbene. Vi er så heldige at vi har klubber i hele Norge hvor frivillige hver dag legger til rette for at barn og ungdom skal bli skiløpere. Vi har 16 skikretser, flere skigymnas og de siste årene har det også blitt etablert flere lag, private og lag som eies av våre skikretser. Resultatet er at mange flere langrennsløpere enn tidligere får et godt sportslig tilbud. Dette er langrennsfellesskapet.

Både de private lagene og de som eies av kretsene, er en viktig del av verdikjeden og gjør det mulig for de nest beste å satse på langrenn. Alle utøvere på lagene er medlemmer i og representerer sine respektive klubber, og konkurransene de deltar i arrangeres av klubber i NSF. På dagens landslag ble det tatt ut 6 utøvere som kom direkte fra private lag sist sesong. NSFs landslag kan kun gi et tilbud til et fåtall av alle som ønsker å satse på langrenn. Flertallet av norske langrennsløpere er derfor helt avhengig av at klubber, kretser, skigymnas og lag tar et sportslig og økonomisk ansvar for utviklingen. Disse leddene gir alle et uvurderlig bidrag til at Norge kan være verdens beste langrennsnasjon.



Norges Skiforbund har utarbeidet en teamavtale som regulerer forholdet mellom klubbene og de kommersielle rettighetene. Gjennom vårt regelverk er det åpnet for at utøvere fra ulike klubber kan delta på et felles team/lag. Denne teamavtalen ligger åpen på NSF sin hjemmeside og viser at lagene er en del av langrennsfellesskapet. De siste årene har imidlertid NSF hatt noen saker hvor den norske idrettsmodellen har blitt utfordret av enkeltutøvere og arrangører som ønsker å stå utenfor fellesskapet Dette er noe helt annet enn at hardt satsende løpere som ikke er kvalifisert for landslag får muliggjort sin satsing gjennom krets og lag.