Med meg på første, Martine på 2., Heidi på 3. og Kari på siste etappe, tok vi gull nok en gang. Faktisk var det Norges sjuende stafettgull på rad på jentesida i jr.VM. Så man kan si at vi følte et ørlite press... At alle på laget hadde minst én medalje, gjorde ikke favorittstempelet mindre. Men stafett er jo som kjent stafett, så vi tok ingenting på forskudd. Men det var jo egentlig bare gull som var godt nok for oss i går.

Minst like nervepirrende var det å følge guttestafetten etterpå. Guttene gikk bra og hang med i medaljekampen. Med en helt rå sisteetappe av Sindre Bjørnestad Skar, knep de gullet foran Russland. Jubeldagen var komplett.

Rett etterpå satte vi kursen hjemover. Hjemme i Nannestad venta brødre og bestemor på meg med kaker. Blir særlig rørt når lillebror på 12 har bakt en svær kake bare for meg.

Nå venter et par roligere dager før det er på tide å få trent en del igjen. Det er fortsatt to måneder igjen av sesongen og flere høydepunkter igjen. Så det er ingen vits i å legge seg på sofaen og bli der nå.

Vil også få takke for alle gratulasjoner. Gøy at så mange følger med!