Etter en litt trå start på glatte ski i prologen, gikk kvarten veldig bra. Jeg vant mitt heat og fikk velge startspor først i semifinalen. Der var vi tre norske på startstreken (Kari, Barbro og meg). Der ble Kari 2 og jeg 3, og tida vår var så god at jeg gikk videre til finalen som lucky loser. Barbro røyk dessverre ut, men har muligheten i jr.VM også neste år.

Målet for dagen var finaleplass, så jeg var veldig fornøyd der jeg sto på start i finalen. Men fornøyd bør man egentlig ikke tillate seg å være før etterpå, så jeg tok meg sammen. Første del av løypa var ikke mitt sterkeste parti. Jeg lå sist og prøvde å henge med.

Etter ca 2/3 av finalen, kom jeg over en kul og så plutselig to jenter ligge på bakken. De to første hadde krangla om ett spor og hekta skia i hverandre. Da jeg passerte, ensa jeg noe skriking og at de somla med å komme seg på beina. Da var jeg plutselig nummer 4. Og den plasseringa bestemte jeg meg fort for at jeg hvert fall ikke ville ha. Slo ei finsk jente i stakinga på oppløpet, og vips hadde jeg bronse. Det var i overkant av hva jeg hadde forventa på forhånd - igjen. Å holde seg på beina er jo en del av gamet, ikke minst i sprint.. Det har jeg selv fått erfare noen ganger. Har forbedra meg i sprint i år, og når jeg samtidig hadde litt flaks, ble det en ny medalje.

Kari tok sølvet og Sondre tok samme medalje i gutteklassa. Nok en stor norsk dag i Estland!