Hopp til innhold

Storbakkemesterskap 2014

Senior NM i storbakke gikk av stabelen tirsdag kveld på Lillehammer.

Siljes hoppblogg: 

Det var Anders Bardal som imponerte mest og tok med seg kongepokalen hjem til Steinkjer, Anders Fannemel fulgte like bak og Rune Velta tok med seg tredjeplassen i tillegg til at han sørget for litt navnevariasjon på pallen... 

Det var en trolsk stemning i den gamle OL-bakken. Noen vil kanskje si at det skulle bare mangle, med tanke på alle øyeblikkene som har funnet sted i Lysgårdsbakkene, men det var også noe magisk over gårsdagen i seg selv: 
Snøen falt hele dagen og la seg som et glitrende teppe over tribuner, luer, smil og håpefulle startnumre. Gutter og trenere som ser hverandre nesten hver helg på Norges Cup har nå noe helt annet i blikket, noe som er litt høytidelig. 

Robert Johannson vant kvalifiseringen, men også under NM er det fem forhåndskvalifiserte. Timene mellom trening, kvalifisering og renn sto stille. Tær frøs og tenner ble hakket. Et venteminutt er ofte lenger enn et vanlig minutt, er det ikke? Hele hopp-Norge var klar over at det ikke bare var en kongepokal som skulle deles ut i går kveld, det var også én gullbillett tur/retur Sotchi igjen. 

Anders Bardal smeller til med et nedslag på 140 m som siste hopper i andre omgang og kan juble for seier for andre gang på tre dager, plutselig begynner tiden å gå litt for fort. Er det over allerede? Alt blir satt i bevegelse, i løpet av sekunder blir tilskuerne klare over hvor kalde de faktisk er på tærne. Trenere haster rundt med tilbakemeldinger. Gratulasjoner kastes veggimellom. Bilmotorer startes og ski pakkes ned i rekordfart. "Vi snakkes! God tur hjem! Kjør forsiktig! Gratulerer! Bedre lykke neste gang!"

Også står tiden stille igjen, i et øyeblikk som tvinger to forskjellige mennesker, med samme lidenskap og dedikasjon, til å se på fremtiden med nye øyne siden det bare var mulig for en av dem å få gullbilletten. Skuffelsen i øynene til Tom Hilde viser oss hvor mye det betyr for ham og hvor hardt han har jobbet, men det er da ingen skam i det? Denne gangen gikk det bare ikke, denne gangen var det en 19 år gammel gutt fra Kongsberg som smilte bredest da klokken rundet ni. Det er den reneste formen for idrettsglede vi så i de speilblanke øynene til Daniel André Tande, da han i går fikk beskjeden om at han fikk den ultimate muligheten for en idrettsutøver: Å vise sitt aller beste i de Olympiske Lekene. 

I 2002 stod unggutten Bardal i sko som nesten var identiske med de Tande tok på seg i går, med et unntak: Han hadde ikke en mann som Bardal å rådføre seg med, han hadde ikke et par isblå øyne med ro og selvtillit å speile seg i. 

NTB Scanpix