Hopp til innhold

Lykke til, Joachim Hauer

Joachim Hauer er 22 år og kommer fra Bøler i Oslo. Han hopper for Bekkelagets Sportsklubb og Kollenhopp, 30 november tok han med en fjerde og en delt andre plass hjem fra Norges Cup rennet i Vikersund i helgen. Dette har gitt ham muligheten til å få hoppe World Cup på Lillehammer 6-8. desember. Når han ikke trener for å bli verdens beste skihopper studerer han deltid på BI i Oslo.

Hans hoppkarriere startet i 6-7 års alderen, da han higet etter et litt mer fartsfylt alternativ til langrenn. Dette fant han i hoppbakken, noe som ga mersmak.

”Grunnen til at jeg valgte å satse på skihopping fremfor andre idretter er først og fremst fordi det var det jeg syntes var morsomst å drive med. I tillegg hadde jeg en oppfatning av at jeg mestret idretten bra, noe som ga motivasjon til å jobbe for å utvikle meg videre. Det er også verdt å nevne at det tidlig ble satt krav fra trenere om å trene mye og spesifikt i forhold til for eksempel fotball, det alt kun var lek og moro. Dette resulterte i en utvikling hvor skihopping tok mer og mer tid, og til slutt dominerte treningshverdagen.”

 

Det har i de siste årene også satt preg på hele døgnet, da dagene hans består av trening og forelesninger eller jobb på kveldstid. Det er ikke plass til så mye mer på kalenderen!

På spørsmål om hvem som skal få litt av æren for utviklingen som har fått en så positiv kurve er svaret enkelt:

”Min trener gjennom de siste 5 åra, Roy Erland Myrdal, er helt klart den viktigste faktoren for den utviklinga jeg har hatt. Må også nevne foreldrene mine som støtter opp i tykt og tynt, og bidrar økonomisk.”

Hauer liker å trene, noe som kanskje er et ”must” når du jobber for å bli toppidrettsutøver. Hauer synes livet er tungt når han taper, men jeg har enda til gode å møte en idrettsutøver som ikke tar tap tungt, selv om noen kanskje føler mer på det enn andre…

Hauers opplevelse av å fly langt ned i bakken beskrives som en form for frihetsfølelse, og kanskje aller mest en bekreftelse på at han har gjort riktige valg i forkant av svevet, som fører til en følelse av mestring. Men for å oppnå dette så har han visse rutiner, der det handler om å komme inn i den riktige modusen, en joggetur, løse opp kroppen, tenne beina og tekniske forberedelser. Nå skal han få prøve dette på norsk jord i World Cup sammenheng, så hva betyr det egentlig å hoppe på hjemmebane?

”Å kjenne omgivelsene og ha kjentfolk på arenaen gir en trygghetsfølelse og lyst til å prestere.”

Han sier som mange andre at fotball hadde vært valget hvis han ikke hadde begynt med skihopping, men jeg sitter med en følelse av at de da hadde slitt med mangel på adrenalin i kroppen. Fordi skihopping skiller seg på veldig mange måter fra fotballen: Små marginer gir store utslag, noe som er det beste og verste med denne idretten i følge Joachim. Dette er noe jeg tør påstå ikke betyr alt i den høyt elskede ballsporten.

Det som derimot betyr alt, om vi skal tro Joachim, er at hoppsporten betyr alt akkurat nå: Det former alle dager på en eller annen måte.


Hans mål for sesongen er pallplass i continentalcupen(COC) og verdenscuppoeng. Denne helgen får han muligheten til å krysse av et av dem på lista.

NTB Scanpix