Hopp til innhold

Lykke til, Daniel André Tande

Daniel André Tande er 19 år og fra Kongsberg, han representerer Flying Team Vikersund og Kongsberg IF. Hans første hopp ble gjennomført i storebrors skispor som toåring. Storebrors hoppinteresse dalte derimot like etterpå, så det var ikke før i 6 års alderen at han begynte aktivt som skihopper.
Han påstår selv at det er ganske utrolig at det er skihopp han holder på med, når tålmodigheten er tynnslitt.

"Men jeg tror grunnen til at jeg fortsatte med skihopping var fordi det er en utrolig sport, hvor man flyr! Følelsen av å hoppe på ski, den utrolige mestringsfølelsen og gleden ved å hoppe har gjort at jeg elsket, og fortsatt elsker, skihopping."

Etter tre år på Drammen Toppidrett har han tatt seg et friår for å fokusere på treningen, når han ikke trener jobber han på Rimi. Den fritiden som dukker opp i løpet av uka blir brukt til venner, rydding og vasking av hus eller en ekstra treningsøkt.

Er det en person som betyr spesielt mye for deg og din utvikling?

"Det kommer helt an på om det er min utvikling som yngre, eller min utvikling fremover. Som yngre vil jeg si at Morten Fretheim, som er en stor ildsjel i Kongsberg, hadde en viktig rolle. I seinere tid har Jan Ottar Andersen hatt veldig masse å si! Når det kommer til forbilder, har mitt største forbilde alltid vært Birger Ruud. "

Birger Ruud og Daniel kommer etter denne helgen til å ha en del til felles, da begge er Kongsberginger som har representert Norge på øverste nivå.

Du nevnte tidligere at noe av det mest utrolige med denne sporten er å fly, men hvordan føles det?

"Beste følelsen som finnes! Spesielt de hoppene som tar ekstra av, og det kjennes som om bakken forsvinner under en selv."

Tande er perfeksjonist i følge ham selv, noe som kommer godt med. Til tider kan det allikevel være til besvær…

"Det er noe som har gjort at hoppingen min har vært ustabil til tider. Når jeg var liten så unngikk jeg også å gjøre ting jeg ikke var best i. Og jeg trodde selv at jeg ikke kunne begynne på skolen, siden jeg ikke kunne lese og skrive." 

Perfeksjonisten i ham var nok fornøyd etter helgens to renn, da han tok med seg en syvendeplass og seier hjem fra Vikersunds K105 bakke. Med et godt treningshopp og to nesten hopp i første renn, til tross for tunge forhold stemte det aller meste i renn nummer to. Så hvordan forbereder han seg før et renn?

"Rutinene mine før et renn starter som regel litt dagen før, med en joggetur, litt tøying og fyring av beina. Så er det renndagen: Da varmer jeg opp med lik oppvarming som jeg har på trening i de bakkene, dette varierer litt med tanke på terreng og slike ting. Deretter er det tøying, der har jeg også rutine med hvilke øvelser og bein jeg starter med. Så spensthopp, skifte. Knyte skoa, venstre først, stramme reimene, venstre først, ta på skia, venstre først. Sittestilling før jeg skal ut på bommen, liten sjekk på bindingene, venstre først." 

Seier på hjemmebane! Hvordan er det egentlig å hoppe på hjemmebane?

"Nå er det jo ikke så store bakker på min egentlige hjemmebane i Kongsberg, så Vikersund får vel gå som hjemmebane, ja. Det føles bra, for man kjenner jo bakken som sin egen baklomme, siden man hopper jo flere hundre hopp der hver vinter. Man veit at man hopper bra der, og det er viktig å bruke dette som en fordel." 

"Skihopping betyr mer eller mindre alt for meg. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skulle foretatt meg om jeg ikke fikk drevet med skihopping." 

Daniel har allikevel mange forslag som kunne fungert hvis skihopping ikke hadde vært et alternativ. Kanskje fotball, håndball, basketball, turn, drevet med musikk eller eventuelt bare fokusert på skolen? Men nå har det seg jo slik at det er skihopper han skal bli, så han trenger foreløpig ikke vurdere noe annet.

Som så mye annet så har skihopping både pros&cons, hva Kongsbergingen ser på som det beste og verste med denne idretten synes han er litt vanskelig å si.

"For nesten alt med skihopping er bra! Men skal jeg bestemme meg for noe, så er det gleden den bringer. Det verste med hoppinga er at når det først går dårlig, så kan det gå virkelig dårlig. Men dette er jo noe man må trene mentalt på for å bli bedre til å takle, og noe jeg mener er litt av sjarmen med idretten også."

For godt over seks år siden gikk han rundt i Lysgårdsbakken på sommerstid, i år hadde han derimot en av sine beste sommersesonger etter en lengre periode som skadet på grunn av en operasjon i helen. Målet hans for årets vintersesong er førsteplass i Jr.VM, og ønsket om å en dag bli best blir nok ikke noe mindre når han får prøve seg i World Cupen for første gang til helgen.  

NTB Scanpix