Hopp til innhold

Kom til Lillehammer!

Drøye to timer med tog eller bil fra hjertet av Oslo ligger Lillehammer. Turen langs Mjøsa er en god nok grunn i seg selv til å ta seg turen oppover, Ola Nordmann våkner fra de støvete sofaputene.


Når en gjennomsnittsnordmann hører ”Lillehammer” vil han nok spørre ”var det ikke der det var vinter OL i 1994?” eller ”er det ikke der den TV-serien Lillyhammer er spilt inn?”. Jo, joda, Ola Nordmann treffer spikeren på hodet han: I 1994 danset troll, vetter og norske flagg over sletta i Lysgårdsbakkene. Selv er jeg en del av OL-generasjonen og har hørt alt om ”floka”, skidressene og åpningsseremonien, men har ikke opplevd det. Jeg fikk ikke føle på stemningen, jeg fikk ikke gåsehud når Ja, vi elsker! ble spilt hver gang en nordmann tok med seg seieren hjem. Jeg er bare en del av OL-generasjonen uten alle godene en ville tro fulgte med. Så jeg er nok litt misunnelig på alle som faktisk var tilstede under OL, alle som fikk oppleve jubelbruset i bakken.

Visste du at Lysgårdsbakkene er en av de få OL-bakkene som fortsatt er i bruk i WC Hopp sammenheng, du må helt tilbake til Innsbruck i 1964(som har vært gjennom flere ombygginger) for å finne en annen bakke som fortsatt brukes hvert år i World Cupen?

Bakkene har en publikumskapasitet på 40 000, men de siste årene har de ikke vært i nærheten av å fylle tribunene. 

Hva skyldes denne OL-syken? Får publikum prestasjonsangst eller går vi lei etter å ha vært med på en folkefest uten like? Og hvorfor i all verden søker vi om enda et nytt OL når vi ikke klarer å fylle bakkene tre ganger i året?  

Så hvorfor burde du stille opp i Lysgårdsbakken med parkas, norsk flagg, ullstilongs og kakao på termosen?

1. Kroppen din har godt av det! Kroppen kommer til å bli overlykkelig fordi du tar den med ut i frisk, kald norsk vinterluft i stedet for å sitte i sofaen og støve bort.
2. Humøret ditt har godt av det! I mørketiden som følger har vi godt av å stå med lommene fulle av forventninger og brusende hjerte i bunnen av de hvite bakkene.
3. Skranter det på julestemningen fordi Østlandet ikke er dekket av et hvitt teppe? Da byr hoppbakkene rundt om i det ganske land på både det og idrettsglede!
4. Det norske hopplandslaget fortjener folkets støtte. 


Det finnes ingen snarveier inn i hoppsporten, de sitter på toppen under World Cupen fordi de fortjener det. Fordi de har jobbet hardere enn alle andre, fordi de har hatt nedturer, men klart å karre seg opp igjen. De er mennesker som jobber beinhardt, som har gjort drømmene sine om til mål og de fortjener å nå dem.  Hoppere er mennesker det er vanskelig å ikke bli glad i, kanskje har det noe å gjøre med at de har lagt all frykt til side, når de gang på gang slipper bommen. De har alltid tid til å slå av en prat, smiler og tar med seg det gode humøret over alt. Poenget mitt er at idretts-Norge har nok av kjepphøye, brautende karer med store ord. De er bare ikke å finne i hoppbakken, Norges hopplandslag fortjener vår støtte og bruset som gir de den ekstra meteren i bakken.

Så møt opp på Lillehammer til helga: HEIA NORGE!!!

NTB Scanpix