Hopp til innhold

Landslaget med kvalitetstrening i varmen

Landslaget har gjort som mange fugler gjør om høsten, trekt sørover til varmen. Målet var en samling med mye kvalitetstrening.

Utøverne er trofaste med rapporter fra samlingene og her deler landslaget sine opplevelser fra Mallorca- samlingen

Pensjonister, festglad ungdom, tyskere, Olsenbanden, Svein Østvik og toppidrettsutøvere har kanskje ingen åpenbare fellestrekk, men de har alle sammen én fellesnevner: de synes Mallorca er en helt ålreit destinasjon. Pensjonistene kan snu rumpetaskene sine og vandre langs stranden mens de skryter av maten, været og gjestfriheten, fortrinnsvis på tysk, for det er mye tyskere her. I en annen sektor av byen holder den yngre generasjonen til. De har ikke vi sett noe til. (Ikke Olsenbanden heller, for så vidt.)
På Hotel Playa har vi nok senket gjennomsnittsalderen ned til 75, men det er egentlig helt ypperlig. Det er stille og rolig, de fleste legger seg i pensjonisttid (10.00), men siden frokosten her ikke starter før 08.00 har nok mange av gjestene trippet rundt et par timer allerede. Svein Østvik har vi ikke sett noe til, men vi regner med at «Charter-Svein» er ute og sprer god stemning på en annen del av øya.

 Det var altså her vi valgte å legge vår første oktobersamling. Det var ikke et dumt valg. Terrenget og infrastrukturen på Mallorca legger virkelig til rette for at syklister og rulleskiløpere skal trives. Bilistene viser, i motsetning til andre steder i Europa (Norge), forståelse for at man må dele veien. Vi fikk hentet oss en «kjør Fiat - og bli att» hos Hertz og rullet av gårde til Hotel Playa.

Den første økta på den store øya var 3*10 min opp til Cura, en jevn stigning på ca. 7 km. Her gjaldt det å ta det rolig nok ellers ville vi bli avslørt med laktatmåleren som fulgte etter oss hele veien opp. Med oss hadde vi kjentmann John Max Ertner som loset oss fram til øyas perler, hva trening angår.

Onsdag ventet en lang og nydelig rulleskitur i flatere omgivelser. Vi så to skilpadder.

Torsdag bar det oppover igjen og intensiteten skulle heves et hakk fra tirsdagen. Støynivået i bilen før oppstart er alltid omvendt proporsjonalt med intensiteten på økta. Siden vi skulle pushe oppe i I4 denne dagen var det relativt stille baki Fiaten. Det ble ei knalløkt opp Col de Sóller. Den solbrune Hellerud lekte seg opp bakken med unge Bye på slep. 30 grader gikk greit for gutta fra Calcutta, Kongsvinger og Oppegård. Olsrud, som for øvrig har begynt å utvikle en hudfarge fra «antikkhvit» til «hvitlyng» (se jotun.no --> fargekart for nærmere info), følte økta gikk greit og oppsummerte dette som ei «drømmeøkt».

19-årige Bye har også imponert musikalsk med sine stadige framføringer av Randi Hansens «Hvis æ fikk være sola di» og Ole Ivars´ «Jag trodde änglarna fanns». Eirik Bye har nettopp fylt 19 år. Tør vi håpe på «Hildringstimen» med nesten-navnbroren på neste samling? Ja, det tør vi.

 

Ikke bare utøverne har fått rørt på seg denne uka. Trener Broks og Hermund Marthinsen aka. «Mr. Mouth», Marianns husbond, har også måttet slite for å gjøre seg fortjent til maten her nede. Hermund imponerer med mange timer på sykkelsetet og Broks ble nesten «king of the mountain» med sin plassering langt oppe, blant topp 10, i klassen 40+ med ukjent vektklasse opp Col de Sóller.

 

Nå bærer det snart hjemover til nordligere strøk med kaldere vær, sintere bilister, fra hvitlyngfarge til antikkhvit og alt annet det innebærer. Det blir bra det også. Vi liker tross alt vinteren best.

Se flere bilder fra samlingen på våre Facebooksider, Skiforbundet FH