Med et o2-opptak litt over det normale og en nærmest fanatisk besettelse med «vinkel i ankel» og dobbelttak med fraspark trasker de runde på runde i en 1,3km lang skitunnell.
Stemningen er god, og spenningen i kroppen er økende, da vi alle er smertelige klar over, på godt og vondt, at sesongstarten nærmer seg. Beitosprinten er snart over oss, og det er med skrekkblandet fryd mange ser frem mot den nasjonale åpningen. Det er med andre ord liten fare for at ankelvinkelen vil forlate hjernen for særlig lang tid av gangen i tiden fremover.
Dette var også rammen for den årlige oktobersamlingen i Torsby, som foruten sin skitunnell også byr på gode barmarksforhold.
Vi var en litt amputert gjeng på samling denne gang. Nils-Erik, Mariann og Helge glimret, av ulike kvalifiserte grunner med sitt fravær. Men, «you win some, you loose some», og denne gang var det to jenter fra u23-landslaget som utgjorde en hyggelig kompensasjon. To hyggelige, utadvendte og treningsvillige jenter, hvorav den ene utmerket seg som et naturtalent i Ligretto, (kortspillet som er blitt høstens «snakkis» og besettelse innad i laget), mens den andre underholdt godt med et anfall av lett søppelfobi lørdagskvelden.
Audun Svartdal var igjen med oss som ressursperson på teknikk, og var som vanlig til meget god hjelp. Få får forklart så mye med så få ord og så enkle arbeidsoppgaver. Etter et par økter med Audun og Torbjørn i tunnelen kjente vi at flytfølelsen gradvis kom, til tross for sukkersnø opp til knærne. Det skal også nevnes at fysioterapeut Hilde Gjelsvik som vanlig gjorde en særs god jobb med «knaing», «nåling», «teiping» og hva det nå ellers måtte være behov for.
Programmet bestod av intervaller både inne og ute, med både joggesko- og skisko, sugende langturer og utbytterike økter i tunellen. Basisstyrken ble også godt ivaretatt gjennom to gode ettermiddagsøkter ledet av Torbjørn.
De fleste virker å være i rute om dagen. Trygve virker om mulig enda sterkere på kjelken og trehjulingen i høst enn tidligere, og Håkon utmerket seg ved å dra fra i tet på løpeintervall, og også gå sterkt i tunellen runde etter runde. Det er fristende å dytte formstempelet over på han, etter at jeg, Vegard fikk det på meg sist samling. Vi føler oss også trygge på at treningsarbeidet blir skjøttet godt av Nils-Erik og Mariann, og det vi da har i sum er et lag som ser ut til å kunne løfte seg enda et hakk siden fjoråret.
Nå venter vi bare på natursnøen og første snøsamling, sesongåpning på Beitostølen og deretter verdenscup på hjemmebane på Lillehammer før jul. Med fortsatt fokus på ankelvinkel og buktrykk, ispedd noen sugende intervaller, så burde vi ha gode forutsetninger for å bite godt fra oss på hjemmebane.