Oktober var kommet og samlingsstedet var Hurdal. En plass de færreste av oss hadde kunnskap nok om til, samt frivillig kunne tatt med en gjeng fotoglade turister på guidet tur.
Men i ettertid kan vi si at god mat og trivelige folk preger kommunen i Akershus.
Hovedkvarteret var Haraldvangen kurs- og konferansehotell. Et sted selv Eyvind Hellstrøm ville nikket anerkjennende til kokken. Servicen og lokalene var også upåklagelig.
Den første dagen var det rett på sak. Skøyteintervaller (5*5 min.) opp Minneåsen, 5 km sammenhengende motbakke som kan få hvilken som helst Opel Combo 1,4 liter, 98 modell med snaut 59 hester, til å skjelve i karosseriet. Piggerne Mariann Vestbøstad Martinsen og Trygve Toskedal Larsen viste bra form i den tøffe stigningen. Det samme gjorde Vegard Dahle som nærmest måtte overtales til at formen var grei. Han holdt det gående i imponerende dobbeldans opp hele bakken. Like bak fulgte Nils-Erik Ulset og Håkon Olsrud. Sistnevnte hadde under det siste draget problemer med å skille lydene fra hans egne lunger og start/stopp-signalet som var tuting fra en Peugeot og en Suzuki. Opp kom de alle sammen og dermed ventet spurter med full innsats over 100 m. Vel vitende om at han var omringet av sprintmedaljører fra VM stilte Olsrud også til start. Det gikk sånn passe for løtensokningen som de senere årene har gått renn som er noe lengre.
Den andre dagen kom fysioterapeut Hilde Gjelsvik og knadde opp ømme muskler. Ei nål eller fem ble det også ei råd med for dem som ønsket det. Utropene som kom fra Larsen etter et par nåler på benken stod i sterk kontrast til «legato» fra sofaen på tv-rommet dagen før. Da var det godt å kunne legge seg i senga igjen etterpå. Hadde det bare ikke vært for at han hadde elektrisk sykeseng. Elektrisk sykeseng og et utforskende sinn er en dårlig kombinasjon. I hvert fall om man ikke ønsker å sove opp ned i fosterstilling. Larsen viste etter hvert kunster en ingeniør verdig og kunne dermed nyte en god natts søvn.
Hurdal innbød på varierte treningsformer og flere ble benyttet. Det ble løpt, syklet, padlet og gått på rulleski. I tillegg hadde vi styrketrening to dager hvor trener Torbjørn Broks Pettersen ledet an. Her ble det fokusert på bruk av den nedre og øvre bukmuskulaturen. Den tøffe treninga satte sine spor, særlig på «hobbyfakirene» Nils-Erik og Håkon som lå på en ruglete skyttermatte, men forhåpentligvis setter den sitt spor på kommende vinters prestasjoner også.
Samlinger innebærer en del tid mellom øktene som gjerne fylles med diverse spill. Denne gangen hadde Mariann Vestbøstad Martinsen tatt ansvar og brakt med seg «Ligretto», et kortspill kjøpt hos lekebutikken Rubens varme gleder, som vel i beste fall kan føre tankene til et bakeri. (Se for øvrig http://www.rubens.no/. Læringskurven var bratt hos deltakerne og dominansen som Mariann viste i starten ble mindre da Trygve entret bordet. Med lynrask reaksjon og slurvete uttale (les: «Legato», for øvrig et jovialt danseband fra det indre østland, red. anm.) feiet han all motstand til side og kan krone seg med tittelen uoffisiell Hurdals-stormester i Ligretto. Bare én ting kan slå en vestlending i Ligretto – en annen vestlending.
På samlingens siste dag stod rolig langtur på programmet. Torbjørn og skiskyttertrener Frode Bukkvoll tok med seg sine utøvere dit ingen skulle tru at «nokon kunne bu». Og det gjorde det for så vidt ikke heller. Men det var fin asfalt og lite trafikk, og det er ikke mer vi forlanger. Etter økta ble Mariann og Vegard «deportert» hjem til sine respektive landsdeler mens resten fikk seg ei styrkeøkt før samlingen ble endelig avsluttet og hvor sponsoroppdrag for Aker ventet påfølgende dag.