Hovedfunnene i rapporten er:

1. Det er stor forskjell på anleggssituasjonen i landet. Det er størst mangel på anlegg i fylkene rundt Oslofjorden. Finmark, Sogn og Fjordane og Hedmark har den beste anleggsdekningen.

2. Spillemiddelandelen1 er redusert med ett prosentpoeng fra i fjor og er nå nede i 20 %. En forenklet analyse viser at spillemiddelandelen var 25 % i 2005.

3. Totalt ble det levert 2 027 spillemiddelsøknader i år. Dette er en nedgang på over 100 søknader sammenlignet med perioden 2006 -2008.

4. Antall nye søknader var 588. Disse har til sammen en kostnad på knapt 3,6 milliarder kroner.

5. Etterslepet* har passert 2 milliarder kroner og er nå på 2 021 millioner kroner.

6. Etterslepet utgjør 3,24 år. Etterslepet er størst i Nord-Trøndelag og Nordland hvor det er over 4 år, mens det er minst i Oslo, Vestfold og Østfold. I Oslo er etterslepet i praksis borte.

7. 2 025 spillemiddelsøknader er analysert. Fem anleggstyper; fotball, idrettshus, ski, flerbrukshaller og skyteanlegg har over 100 søknader hver. Disse fem anleggstypene står for 70 % av søknadsvolumet. Fotball er, ikke overraskende, den største gruppen med 438 anlegg, eller 22 % av totalen.

8. Idretten og det offentlige står bak omtrent like mange spillemiddelsøknader, men det offentlige bygger de mest kostnadskrevende anleggene. Litt forenklet kan en si at kommunene, idretten og staten (gjennom spillemidler) står for henholdsvis 65 % – 15 % – 20 % av investeringene i idrettsanlegg.

9. Idretten investerer i overkant av 2,5 milliarder kroner i anlegg. Fotball står for omtrent 40 % av dette eller snaut 1 milliard kroner.

10. Det er stor variasjon i spillemiddelandel (tildelingsprosent) for de forskjellige anleggstypene. Se figuren på neste side.

1 - Andelen spillemidlene utgjør av totalkostnaden til et anlegg
2 - Etterslepet er det gjenstående søknadsbeløpet etter tildeling, uttrykt i millioner kroner. Ofte uttrykkes etterslepet i antall år. Antall år etterslep er etterslepet dividert med sist års tildeling