En virkelig stor personlighet i norsk og internasjonal hopp- og kombinertsport har gått bort. Så sent som 9. juni fikk Ludvik Norges Skiforbunds høyeste hederstegn, Plaketten, for sitt virke som hopptrener i NSF fra 1980 og de fleste årene siden det.

Ludvik begraves fra Ullern kirke torsdag 28. juli kl. 1400. 

 

Som skihopper representerte Ludvik Jugoslavia i mange sammenhenger. Han har vært landslagstrener for Jugoslavia, Slovenia, Italia og Norge.

Ludvik startet sin første periode i NSF rundt 1980. Han har med et lite unntak for tiden som trener i Slovenia (rundt 1995) vært engasjert i norsk hopp og kombinertsport. Få, om noen trenere har vært involvert i flere mesterskapsmedaljer enn ham. Ludvik har gjennom hele sin karriere vært unik i forhold til sitt engasjement og sin arbeidsmoral. Uansett hvor stor eller liten oppgaven har vært har han alltid forsøkt å løse den til det beste for vår idrett.

Gjennom sin kunnskap og sine holdninger løftet han hoppnasjonen Norge fra et dårlig nivå på slutten av 80 tallet til å bli verdens beste hoppnasjon i VM på hjemmebane i 1982, ikke ulikt Mikas snuoperasjon i 2002/2003. Den dag i dag er Ludvik sine treningsprinsipper og hoppfilosofi fortsatt av ypperste klasse. Og hans spor i norsk hoppsport er og vil være tydelige i lang tid. Det sluttet litt der det begynte, med VM i Oslo.

Hans bekjentskapskrets, og respekten i denne, i internasjonal hoppsport er de færreste forunt.

Hans gode humør og sterk sosiale ferdigheter, har gjort han til en høyt verdsatt medarbeider for alle som gjennom årene har fått gleden av å jobbe sammen med han i NSF, både i sportslig apparat og i administrasjon.