Nei? Det hadde ikke jeg heller for tre år siden.

EVS er forkortelsen for European Voluntary Service eller Europeisk Volontørtjeneste på norsk. I Norge kjenner vi det også som ”Aktiv Ungdom”. Dette er et program av den Europeiske Unionen EU for å gi alle ungdommer muligheten til å samle jobberfaring i utlandet og samtidig å engasjere seg i samfunnet. Tilbudet gjelder for alle ungdommer mellom 18 og 30 år uansett utdanning eller annen formell kompetanse. Eneste forutsetning er en positiv innstilling og et ønske om å yte en innsats i organisasjonen man kommer til. I tillegg må man ha en sendeorganisasjon i hjemlandet og en vertsorganisasjon i landet man skal til. En EVS kan variere i lengden fra 2 til 12 måneder og man kan dra til alle EU-land, men også til mange av EUs naboland, f.eks. Norge, Russland eller også Tyrkia. Man skal utvikle seg på mange forskjellige måter, f.eks. kommunikasjon i morsmål og fremmedspråk, digital kompetanse, lære å lære, kulturell bevissthet og utrykk, og mye mer.

En gang noe annet: piggekjelke under Ridderuka 2011

Jeg visste ingenting om dette i det hele tatt til jeg leste en liten artikkel i avisen om et informasjonsmøte om EVS. Det så veldig spennende ut. Allerede før dette møtet hadde jeg drømt om å jobbe i et skiforbund. Jeg kom på det fordi jeg så veldig ofte på vinteridrett på TV og gikk på ski sjølv når forholdene var gode hjemme. Men jeg ville vite hva som virkelig skjedde rundt et skiarrangement!

Norge, det er jo ikke bare skisportens hjemland, men jeg hadde også vært på besøk der i 2003 og 2008. På siste besøket kunne jeg allerede litt norsk da jeg hadde tatt et lite språkkurs. Etter dette kurset ble det lite anledning til å snakke, men god mulighet til å skrive, fordi jeg begynte å skrive til Norges Skiforbund. Jeg må vel innrømme at jeg prøvde det hos Norges Skiskytterforbund først, fordi jeg er svært interessert i både langrenn og skiskyting, men de hadde ikke kapasitet. Så kom jeg da til Skiforbundet og langrenn som jeg syntes var like spennende. Uten langrenn ville det ikke vært skiskyting, kombinert eller andre skiidretter, alt startet med dette i gamle dager og har siden utviklet seg stort.

Så vidt, så godt, men jeg var langt fra målet ennå. Først begynte mitt samarbeid med en av Langrenns-Norges største kjendiser, en som heter Per Nymoen. Jeg var veldig heldig å jobbe sammen med ham fordi han viste like stor innsats som meg i å få meg til Norge.

Norges Skiforbund måtte først godkjennes som en EVS-organisasjon (vertsorganisasjon).

Deretter måtte vi søke om at oppholdet mitt skulle godkjennes av EVS instansen i Norge, BUFDIR (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet). Dette tok ganske lang tid, var delvis ganske usikkert pga mindre penger fra BUFDIR – men i slutten av mai 2010 kom endelig beskjeden om at alt var godkjent!

Nå har jeg vært i Norge i 9 måneder, og har 2-3 måneder igjen.  Jeg får dekket reise, bolig, mat, forsikring, språkkurs, seminarer og lommepenger av EU. Økonomisk sett er det ingenting å tjene på EVS – men når det gjelder kompetanse og idealisme vinner alle partene erfaring og innblikk i en annen kultur og organisasjonsmåte.

Oppgavene mine har variert hele tiden, selv om det nesten var bare kontorarbeid fra august til oktober. Da jobbet jeg mye med brikker, FIS-punkter og -liste, websiden, seminar og kurs, avisa Nytt fra Trenerklubben, men også med små ting som f.eks. autografpost.

På kontoret på Ullevål, oktober 2010 

I november begynte den hektiske tiden med sesongåpninga på Beitostølen. Oppgavene utviklet seg litt etter litt: Resultatlister, poenglister særlig i SPAR Cupen, sekundering og noen ganger fikk jeg også jobbe på drikkestasjon. Jeg ble kjent med hvor mye det kreves å organisere et skirenn, med kulde til nesten -30 grader og med forskjellige smøringer, særlig klister, mitt ”hat-elsk-objekt”: Har man en gang klister, har man det overalt, ikke bare på skiene…

Da var det kaldt! Med Per under BUL-Sprinten Gålå, desember 2010

En annen ting som var og er en stor del av EVS-året mitt, er å reise rundt i Norge, mest til skirenn: Det begynte allerede i august, bare noen dager etter at jeg hadde kommet til Norge, med et kort opphold på Sjusjøen og så Toppidrettsveka i Aure og Kristiansund. Etter det ble det Beitostølen, BUL-Sprinten på Gålå, SPAR Cup på Meråker. Rett før jeg dro hjem til jul var vi på Savalen og måtte avlyse et sprintrenn. 2011 startet med SPAR Cup for junior på Ål i Hallingdal, og deretter et stort arrangement med NM senior i Steinkjer. Vi besøkte også Sverige under Nordisk Juniorlandskamp i Örnsköldsvik.

I februar måned hadde jeg også Midtårsseminaret for EVS-volontører i Oslo, etter å ha vært på ankomstseminar i Selbu i september 2010. Det var veldig fint å se alle volontørene fra Selbu igjen og bli kjent med noen fra de andre ankomstseminarene i Øystese og Mandal.

VM nærmet seg med store skritt, men først dro vi til World Cup i Drammen for å øve for det store arrangementet. Under VM fikk jeg sjansen til å sekundere to dager på rad og være med på drikkestasjonen under tremila. Femmila fikk jeg dessverre ikke med meg, måtte ta en kort jobbreise til Tyskland.

På drikkestasjon med Kristin Størmer Steira under tremila, VM Holmenkollen 2011

Reising var ikke slutt etter VM, da gikk turen til junior-NM i Selbu. Jeg gjorde en kort tripp til World Cup i skiskyting på Holmenkollen, som jeg fikk muligheten til gjennom kollegaen min fra NIF, Vigdis Thingelstad.

Offisielt ble skisesongen avsluttet med NM del 2 på Kvaløysletta i Tromsø, men som sagt: offisielt.

Gjennom kollegaene mine fra integrering i langrenn (Anne Ragnhild Kroken) og alpint (Ståle Bratberg), fikk jeg være med på noe helt annet: Ridderuka på Beitostølen, som var utrolig moro og fint. Påskeferie tilbrakte jeg på Gjende i Jotunheimen og etter dette skulle det komme sesongens aller siste skirenn: Skarverennet fra Finse til Ustaoset.

En tripp til alpint: I biski med Ståle under Ridderuka 2011

I midten av mai skal jeg til Stockholm til Nordisk Langrennsmøte, deretter rett til Trondheim for Trenerklubbens trenerseminar. Oppholdet mitt avsluttes i juni med et trenerkurs på Sognefjellet.

Til sammen har jeg reist til nesten 20 forskjellige steder i hele Norge. Det var mye, men samtidig har jeg sett mer av Norge enn mange nordmenn har sett av sitt eget land. Litt rart, men en utrolig fin erfaring.

Når nærmer det seg allerede slutten av året mitt her i Norge, i juli skal jeg tilbake til Tyskland og begynne å studere. Det blir rart å reise hjem. Jeg kommer til å savne alt og alle veldig mye, derfor returnerer jeg sikkert flere ganger til Norge i framtida.

Jeg er veldig takknemlig for dette året jeg har hatt her, med alt som gikk opp og ned, ro og stress.

Stor takk til Per, min mentor Kristine Skeie – som hjalp meg svært mye gjennom vanskeligheter i begynnelsen, kollegaene på jobben, og selvfølgelig alle vennene mine.

Jeg skal aldri glemme dere!