Søndag 3. oktober var det en ivrig gjeng, bestående av 3 sprintjenter, 2 trenere og 2 smørere, som vendte nesa mot ”söta bror” og skitunellen i Torsby. Planlagt var timevis av trening med skigåing, skitesting, teknikkterping og fartsfyllt sprinttrening. Underveis til Torsby fikk vi oppleve mye mer enn hva som er normalt på den relativt korte strekningen fra Gardermoen og over grensa. Det hersker fortsatt tvil over om veien er blitt lengre siden sist eller om det ble tatt et par feil beslutninger og svinger i feilretning underveis, men når vi så den slangeliknende tunellen bukte seg frem i landskapet kunne vi endelig fastslå at vi var vel fremme i Torsby. Treningsjobben blir startet umiddelbart før middagen og senga venter. Ikke tid til mye annet sprell denne dagen.

På mandag våkner vi opp til nypreppa løyper og rundt 4 minus grader, slik det pleier å være i den sagnomsuste tunellen. Første økt blir det gått runder som aldri før, men treninga ender ikke der. Før vi setter punktum skal det hoppes og sprettes med en real spenstøkt som skulle vise seg å sette spor i en ellers så veltrent muskulatur. Innen dagen er omme kan vi krysse av for 3 økter i treningsdagboka og markere dagen til vår alltid så forberedte og flinke trener. 4. oktober er dagen Jon Arne fyller år! Dette blir feiret i stor stil før natten senker seg over ski, staver og trøtte kropper.

 Jon Arne Schjetne.
  
Tirsdagen går fort unna. At en dag med 3 økter tar på, hersker det ingen tvil over. Samtlige av sprintjentene sovner etter lunsj og sover i rekordmange timer før det igjen blir surra runder i tunellen. Tidlig onsdag morgen kan man skimte 3 skiløpere stabbe seg vei i morgentåka i Torsby. Med spenstige teknikkoppgaver er det nok å tenke på mens førsteøkta går sin gang. ”Hadde vært kjedelig om alt var perfekt i oktober”, mumler Karianne lavt mens hun vrir hodet i håp om å løse teknikktilbakemeldingene fra Espen og Jon Arne.

Når Kari begynner å snakke om ”pjäxor”,” glas” og ”skärvsladd”, er det virkelig på tide å komme seg tilbake til fedrelandet. Noe vi gjør. Siste økt på onsdag blir brukt til testing i Oslo, her er det både fremgang og bestenoteringer å merke seg! Det er artig å være en liten gjeng på tur, men gledelig er det å møte resten av skidamene som befinner seg i Oslo for testing og styrkeøkt. Onsdag kveld fyller vi magen med velsmakende pizza fra Egon på Ullevål, en bra oppladning for hva som venter neste dag.

Første økt torsdag er merket med rødt og store bokstaver i treningsprogrammet: 5*5 minutter elghufs i kommende vinters VM-løyper. Det blir en skikkelig kvalitetsøkt med bra match og fighting. I bilen på vei tilbake er det god stemning og det hersker lite tvil om at kapasiteten til de tre sprintjentene har vokst den siste timen. Resten av dagen er det noen slitne skrotter som drar seg rundt på toppidrettssenteret og rundt Maridalen. Vår kjære fysioterapeut Elin Kortner har tatt turen fra Molde, og er sammen med oss ut samlingen. Hun må stadig gjenta arbeidsoppgaver for å forebygge en ikkefungerende kropp; kroppsholdning, sirkulasjonstrening og mobiliseringsøvelser er stikkord. Takk for at du passer på!  Til kvelds blir det vist film på projektor, men uansett hvor tunge beina er, er det få som klarer å slappe av til tortureringa de stakkars menneskene blir utsatt for. Før leggetid blir senga og skapet sjekka for skumle menn og det blir noen blikk ekstra overskuldra underveis i tannpussen, men mot alle odds sovner de fleste fort, og med alle fingre og tær fortsatt inntakt våkner de til liv tidlig fredag morgen.

Denne morgenen er ekstra tidlig. Morten Bråten er en morgenfugl av de sjeldne og klokka 07.30 er han klar for å ta med hele damelaget på en real styrkeøkt. Styrkeøkta inneholder blant annet strikkhopping, ball løfting og andre skilignende øvelser. Sterke som fy blir det tatt fatt på samlingas nest siste økt før det på lørdag blir pigging og hjemreise.

Takk for nå!